---
valg 2017
Morgenbladet ser på de ulike partienes kulturpolitikk.
Les alle intervjuene her:
[ Rødt, ved Maria Sneve Martinussen ]
[ Venstre, ved Sveinung Rotevatn ]
[ Sp, ved Anne Tingelstad Wøien ]
[ SV, ved Bård Vegar Solhjell ]
[ Ap, ved Anette Trettebergstuen ]
---
– Sitat fra partiprogrammet: «FrP ønsker et levende kulturliv basert på personlig engasjement og frivillighet, fritt for politisk styring.» Og: «Kulturlivet fungerer best uten politisk styring og kontroll.» Ville dere helst sluppet å diskutere kulturpolitikk?
– Vi mener at når kulturen står friest, da er den på sitt beste. Frem til man når det, så vil det vi forfekter i kulturdebatten, være: Minst mulig politisk innblanding, sånn at kulturen blir styrt ut fra det kulturlivet selv ønsker og det innbyggerne ønsker og har behov for.
– Så ideelt sett burde ikke fenomenet kulturpolitikk eksistert?
– Jo, men ikke styrt av politikere, men av samfunnet for øvrig.
– Hvordan?
– Rett og slett ved at kulturen må gjøre seg uavhengig av politikere, blant annet gjennom å ha en større grad av egenfinansiering. Men vi er også tilhengere av å bruke offentlige midler på kultur for barn og unge, der er det viktig at staten går inn for å sikre at man har et kulturtilbud som alle har tilgang til, uavhengig av lommeboken.
– Ib Thomsen har i en årrekke vært kulturpolitisk talsmann. Han tar ikke gjenvalg. Er det rift om den jobben innad i partiet? Eller kikker alle i bordet når temaet kommer opp?
– Nei, det er en stor kabal som skal opp etter valget, på hvem som skal bekle de forskjellige vervene. Men kultur- og mediepolitikk er i høyeste grad et interessant område.
– En overskrift fra denne uken: «Erlend Wiborg spredde fake news». Hva skjedde?
– Jeg leste en artikkel. Sånn jeg forsto det, var artikkelen korrekt, så jeg bare delte den på Facebook. Så ble jeg gjort oppmerksom på at noen mente det ikke var ekte. Jeg sjekket litt videre på det, og så viste det seg at det var usikkert. Da fjernet jeg den.
– Er ukritisk spredning av falske nyheter et problem i det moderne informasjonssamfunnet?
– Ja, det vil jeg si, men det er ikke noe nytt. Det skjer bare på en annen måte nå enn tidligere. Enhver falsk nyhet er en stor utfordring for samfunnet. Men på grunn av sosiale medier, så spres dette på en annen måte enn før.
– Over til selve kjernen. Har kultur en egenverdi?
– Ja, jeg mener kultur har en egenverdi ved at god kultur kan bidra til å utfordre oss som mennesker. Kultur kan bidra til å bevare mye av det gode i samfunnet. Historie og kultur henger sammen.
God kultur kan bidra til å utfordre oss som mennesker.
— Erlend Wiborg
– De fleste mener kultur er et ypperlig verktøy i integreringen. Frp er veldig opptatt av at integreringen skal være effektiv, med presise tiltak. Da burde dere jo ville øke kulturbudsjettet massivt?
– Det er ikke noen motsetning. Det er ikke sånn at man ikke skal ha kulturtilbud, at kulturen forsvinner uten politisk styring. Kulturlivet vil blomstre, bli større og mer mangfoldig hvis politikerne ikke detaljstyrer.
– Er du uenig i at et økt kulturbudsjett vil styrke integreringen?
– Jeg er for å styrke integreringen. Kultur og historie er viktige momenter for å få det til. Men jeg er uenig i at det er en automatisk sammenheng, ved at jo mer du bruker over offentlige kulturbudsjetteter, jo bedre blir kulturen. Jeg har mer tro på å legge til rette for arenaer, så kulturlivet kan ha egne, uavhengige inntektskilder.
– Dere har alltid vært opptatt av frivilligheten. Men Frivillighet Norge sa høsten 2016 at årets budsjett var det dårligste for frivilligheten på mange år? Hvordan kan det skje?
– Jeg er helt uenig. Er det en regjering som virkelig har satset på frivillighet, er det denne. Det er på et bredt spekter. Du har for eksempel gaveforsterkningsordningen, som har vært viktig for kulturlivet, for frivillige aktører. Når vi endrer tippenøkkelen, vil det også være viktig for frivilligheten.
– Frp har full momskompensasjon for kjøp av korpsinstrumenter som en del av programmet. Hvorfor ble det ikke innfridd når dere havnet i posisjon?
– Nei, det har du rett i, vi har ikke fått innfridd alt vi gikk til valg på. Sånn er det i et demokrati, så lenge man ikke er i et flertall, får man ikke gjennomslag for alt.
– Men dere har jo hatt flertall, dere har sittet i regjering?
– Jo, men det er ikke sånn man styrer. Man er avhengig av en helhet, vi har ikke fått gjennomslag for dette. Sånn er det. Når du ikke har flertall alene, så er du avhengig av andre partier som har andre prioriteringer.
– Både H, KrF, V og Frp hevder å være forkjempere for frivillighet og momskompensasjon. Hvem sin skyld er det at dette ikke ble gjennomført?
– Jeg vil ikke fordele skyld. Frp står for det vi har gått til valg på, så forhandler vi med andre. Vi har tatt til orde for å endre tippenøkkelen, og det vil sørge for at et bredere spekter vil nyte godt av disse midlene. Vi har styrket momskompensasjonen på andre områder.
– Momskompensasjon har reelt sett gått ned de siste årene, på grunn av prisvekst og fordi flere søker om kompensasjon. Et eksempel: Hvis utviklingen under de blåblå fortsetter, vil et korps som i 2019 betaler 10 000 i moms på nye uniformer, få mindre enn 7000 kroner kompensert. Det vil si at korpset sponser staten med 3000 kroner. Hvordan kan dette skje med korpsvennlige Frp i regjering?
– Ja, vi er for korps, det er viktig, men igjen: Dette er en helhet. Vi har ikke rent flertall alene. Prioriteringer må til, også innen kulturfeltet. Det er gledelig at flere og flere søker om momskompensasjon, det er en ordning man må vurdere å utvide videre.
– Om vi slapp kulturen helt fri, er det en fare for at norsk kulturarv, som folkeeventyr, folkedans, Ibsens skuespill, korps og kirkeliv ville dødd ut, mens amerikanske tv-serier på Netflix ville dominert den norske mentaliteten?
– Nei. Det tror jeg ikke. Vi sier vi ønsker å slippe kulturlivet fri, men vi er også klare på at det å ta vare på norsk kulturarv, det er særskilt viktig med hensyn til hele nasjonen, derfor er det noe vi er villige til å bruke penger på.
– Altså: Dere er for aktiv bruk av kulturpenger, men bare på norsk kulturarv.
– Ja, jeg mener det er viktig for vår kulturarv, og våre etterkommere, å vite for eksempel om Nidarosdomen, gode gamle kulturinstitusjoner, de er vi for å ta vare på. Nationaltheatret har nasjonal betydning, den type ting.