Annonse

Annonse

Om Morgenbladet

Morgenbladet er en uavhengig ukeavis med vekt på politikk, kultur og forskning. Avisen er riksdekkende og globalt orientert, og arbeider for å øke interessen for kritikk, dialog og meningsutveksling.

Avisen har mer enn tredoblet opplaget siden 2003, og har i dag 118.000 ukentlige lesere på papir og nett. Vi utkommer hver fredag.

Bestill abonnement på Morgenbladet her.

Morgenbladets historie

Morgenbladet ble grunnlagt 1819 av tredjeprest og boktrykker Niels Wulfsberg. Avisen var Norges første dagsavis: «En daglig Avis af alle Slags Indhold».

Allerede to år senere var avisen på konkursens rand for første, men ikke siste gang. Avisen ble reddet av den velbeslåtte Else Marie Ring, trolovet med avisens faktor Rasmus Hviid.

Morgenbladets opprinnelige format var 20 x 20 cm, mindre enn dagens A4-format. Sidetallet var fire. Dette formatet ble beholdt i 17 år.

Madame de Staels forfatterskap ble ansett som farlig og var forbudt over det meste av Europa. Morgenbladet trykket henne i 1820-årene, i ly av aksepten fra hennes gamle venn Carl Johan.

Fra revolusjonsåret 1830 og ut århundret ble format og layout endret et halvt dusin ganger.

Adolf Bredo Stabell var redaktør i 26 år, fra 1831 til 1857. Under Stabells ledelse ble Morgenbladet et sentralt organ for den politiske opposisjonen på Stortinget.

Det er hodet og ikke portemoneen som bør styre en avis og gi den autoritet.

Nils Vogt, redaktør fra 1894 til 1913)

Etter 13. mars 1841 var Morgenbladet lukket for Henrik Wergeland. Diktet «Mig selv», med åpningslinjen «Jeg i slett lune, Morgenblad?», ble sendt i retur etter en bitter feide med redaktør Stabell.

I 1849 skrev selveste Friedrich Engels i Karl Marx’ avis, Neue Rheinische Gazette, at Morgenbladet var «et deilig lite blad».

Chr. Friele var redaktør i 37 år, fra 1857 til 1894. Hans sarkasmer var beryktet. Friele kunne avskrive presteskapet som «geistlig lutefisk» og navngitte stortingsmenn som «komplette nulliteter».

Fra 1885 kom Morgenbladet med både morgen- og aftenutgave, og i Frieles siste ti år som redaktør stadig oftere også med flere utgaver av hvert nummer.

C. J. Hambro etterfulgte Nils Vogt som redaktør i juli 1913. Den 1. oktober tok Morgenbladet i bruk sin nye presse, «Den mest moderne i Skandinavien», og avisen fremstod atter en gang i nytt format.

«Morgenbladet er det blad, hvor Wergeland og Welhaven, Bjørnson og Jonas Lie så sine første ting paa prent, hvor Vinje blev indført i litteraturen og Ibsen indførte sit syn paa teatret.» (C.J. Hambro, ved 100-årsjubileet i 1919)

Johan Borgen dukket opp under signaturen Mumle Gaasegg i Morgenbladet fra 1928.

I 1941 ble Morgenbladets redaktører Olaf Gjerløw og Fredrik Ramm arrestert og sendt i tysk fangenskap. Rolv Werner Erichsen overtok som redaktør inntil avisen ble stanset av okkupasjonsmakten i april 1943.

Den antroposofiske strømningen i Morgenbladet kan spores tilbake til dikteren Alf Larsen, som i 1960 sendte ut et skriv: «Erik Egeland er blitt kulturredaktør. Nu må vi alle skrive i Morgenbladet.»

«For første gang på 105 år går Morgenbladet inn for revolusjon,» sa sosialisten Trygve Bull da avisen oppfordret til lovbrudd i anledning kampen mot samnorsken. Kamp mot samnorsk, sosialisme og kulturradikalisme preget Morgenbladet i 1950-årene.

Kåre Valebrokk, Rolv Wesenlund og Thorvald Stoltenberg har det til felles at de alle har vært nattassistenter i Morgenbladet.

Morgenbladet er det blad, hvor Wergeland og Welhaven, Bjørnson og Jonas Lie så sine første ting paa prent, hvor Vinje blev indført i litteraturen og Ibsen indførte sit syn paa teatret.

C.J. Hambro, ved 100-årsjubileet i 1919

Den tidligere organisasjonssekretær i Libertas, Christian Christensen, var sjefredaktør i årene 1962 til 1982. CCs næringspolitiske syn stod i skarp motsetning til kulturredaktøren Erik Egeland og hans økofilosofiske sympatier. Etter en dårlig opplagsutvikling kom Morgenbladet i 1980-årene i store økonomiske vanskeligheter.

Organisasjonen Libertas eide avisen 1983-87. Avisen ble i 1987 overtatt av forretningsmannen Hroar Hansen og var en kort periode (1987-88) en uavhengig nyhets- og kommentaravis. Redaktør var Hans Geelmuyden.

Hansen solgte avisen til Truls Lie i 1993, og Morgenbladet ble etablert som en uavhengig kultur- og kommentaravis, etter hvert med utgivelse én gang ukentlig.

I 2001 tok Morgenbladets journalist Sten Inge Jørgensen initiativet til at den norske grenen av organisasjonen ATTAC ble stiftet – i Morgenbladets lokaler.

I 2003 fikk avisen nye eiere: Forlagskonsult, Fritt Ord og Dagsavisen. Alf van der Hagen tiltrådte som ny redaktør. Etter under hundre dager i jobben la han om avisen fra 16 siders fullformat til 48 siders tabloid, i håp om å gjøre avisens innhold lettere å lese og gjøre Morgenbladet til en mer relevant avis i det norske samfunnet. Nye satsingsområder ble forskningsjournalistikk, mediekritikk og samfunnsreportasjer, i tillegg til en fyldig kulturdekning, kritikk av sakprosa og skjønnlitteratur.

Etter omleggingen 7. november 2003 økte avisens opplag markant. Løssalget steg med 40 prosent over natten, mens abonnementstallet har vokst jevnt med 60 prosent i løpet av det første året.

 

Kilder: Bl.a. Store Norske Leksikon, Nils Chr. Geelmuydens artikkel «Morgenbladet» i boken Kjempers ødeland (1993), C.J. Hambros artikkel «Morgenbladet» i Samtiden Nr. 1 - 1919, G. P. Harbitz, Presseglimt, 1997, Erik Egeland, Tidsinnstilt, 1987. 

 

 

Generelle vilkår
for rettigheter til stoff (tekst, bilder, illustrasjoner og grafikk) som leveres Morgenbladet for publisering.
 

1. Området
Disse vilkår gjelder for alt redaksjonelt stoff – tekst, bilder, illustrasjoner og grafikk – som leveres Morgenbladet for publisering, enten det skjer etter avtale eller uten nærmere avtale. Vilkårene gjelder uavhengig av om det betales honorar eller ikke.

2. Morgenbladets rettigheter
Morgenbladet overtar retten til å utgi stoffet i alle Morgenbladets publikasjoner. Dette innebærer at stoffet både kan utgis i papirutgave, spesialmagasiner og liknende publikasjoner, og legges ut på Morgenbladets nettutgave (Morgenbladet.no), andre elektroniske distribusjonskanaler eller liknende. Morgenbladets gis også rett til å arkivere og utgi stoffet i elektronisk form fra Morgenbladets elektroniske redaksjonsarkiv eller fra andre databaser som Morgenbladet har avtale med. Videre gis Morgenbladet rett til å inngå avtaler om salg av presseklipp. Morgenbladet har rett til å lage de eksemplarer (elektroniske og trykte) som er nødvendige for å nyttiggjøre seg rettighetene

3. Endringer i materiale
Morgenbladet gis rett til å foreta endringer i det mottatte materiale. Opphavsmannens ideelle rettigheter etter Lov om Opphavsrett (Åndsverkloven) § 3 skal imidlertid ivaretas.

4. Opphavsmannens rettigheter
Opphavmannen beholder retten til å selge eller overdra stoffet til andre utgivere, dersom disse ikke er i direkte konkurranse med Morgenbladet. Ved levering av stoff til Morgenbladet skal det informeres om hvilke andre utgivere som har fått rett til publisering. Dersom opphavsmannen etter overdragelse til Morgenbladet ønsker å overdra stoffet til andre norske utgivere, skal det først innhentes samtykke fra Morgenbladet. Slikt samtykke kan bare nektes dersom utgiveren er i direkte konkurranse med Morgenbladet. Opphavsmannen beholder videre retten til utnyttelse av stoffet utenfor medier. Dette gjelder også retten til å utgi stoffet i bokform. Denne retten forutsetter at stoffet gis ut som en del av et samleverk der også stoff som ikke har vært publisert i Morgenbladet inngår. Opplysninger om at stoffet har vært publisert i Morgenbladet kan ikke benyttes i markedsføringssammenheng, uten samtykke fra Morgenbladet.

5. Ansvar
Morgenbladet forutsetter at innsender har alle nødvendige rettigheter til materialet. Dersom det er nødvendig å klarere rettigheter til materialet, må innsender gjøre Morgenbladet uttrykkelig oppmerksom på dette. Dersom det ikke er gjort, vil innsender være økonomisk ansvarlig for et hvert økonomisk tap Morgenbladet lider som følge av manglende rettigheter.

6. Honorering
En eventuell honorering må avtales spesielt i det enkelte tilfelle. Debattinnlegg honoreres normalt ikke. Dersom det betales honorar, er dette å anse som fullt og endelig oppgjør for alle Morgenbladets rettigheter etter disse vilkår.

7. Avvik fra vilkårene
Dersom innsender ønsker å reservere seg mot disse vilkår, må det gjøres skriftlig i hvert enkelt tilfelle.

8. Google Remarketing og cookies 
Morgenbladet benytter seg tidvis av Google Remarketing, som innebærer at du som bruker avwww.morgenbladet.no kan oppleve å bli eksponert for relevant annonsering for Morgenbladet når du surfer på andre nettsider, som er en del av Google Display Network (GDN). Google Remarketing fungerer på den måten at det tildeles en såkalt “cookie” på et registrert besøk hos morgenbladet.no. Denne “cookien” kan gjenkjennes av andre nettsteder som er en del av GDN, slik at de vet du tidligere har besøkt morgenbladet.no, for deretter å kunne eksponere deg for relevant annonsering. Vi benytter ikke informasjonen til noe annet enn Google Remarketing, og tredjeparter, inkludert Google, vil heller ikke misbruke informasjonen om din brukerhistorikk til noe annet formål enn å eksponere relevante annonser i GDN. Du kan når som helst melde deg av tredjeparts bruk av cookies ved å besøke Network Advertising Initiative opt-out page.

Morgenbladet, september 2013.