Kultur

Høyre for bredde

Kulturskolene skal være breddeprosjekter, ikke talentfabrikker, sier Høyres kulturpolitiske talsmann Svein Harberg.

---

KULTURPOLITIKK

Morgenbladet ser på de ulike partienes kulturpolitikk.

Les alle intervjuene her:

---

– Da regjeringen slapp sitt forrige statsbudsjett, skrev lederen i Frivillighet Norge: «Dette er det dårligste frivillighetsbudsjettet på mange år.» Hvordan kunne dette skje? Begge kulturministrene fra Høyre har uttalt at frivilligheten er det aller viktigste for dem, og dere nevner det flere ganger i partiprogrammet?

– Det kan være at han ikke har fanget opp alle de gode tiltakene som ligger i budsjettet. Jeg opplever ikke at dette er en sannhet bare fordi han uttrykte seg sånn.

– Hvilke gode tiltak ligger i budsjettet?

– Vi stimulerer frivilligheten på mange måter. For eksempel jobber vi med en forenkling i forhold til fri­villighet, som gjør at folk skal slippe å drive med lange rapporteringer. Vi har jobbet videre med en satsing på momsreduksjon, som vi har løftet med 400 millioner. Det har også kommet mye penger til organisasjonslivet, og vi har prøvd å målrette disse pengene enda mer.

– Men relativt sett har det kommet mindre til organisasjonslivet, og summene har ikke fulgt prisutviklingen? 

– Det er to ting å si til det. For det første var det voldsomt fall i inntektene, og i tillegg var det store utfordringer som følge av de store innvandringsgruppene. Dermed var det ikke penger til å gi full kompensasjon til pris- og lønnsvekst. Sånn er det jo, når det oppstår slike situasjoner, må alle være med å bidra.

– Sier du at flyktningstrømmene er grunnen til at pengene til det frivillige organisasjonslivet ikke fulgte prisutviklingen?

– Nei. Det første jeg sa var at inntektsnivået ble kraftig redusert på grunn av oljeprisfallet.

– Og det andre du sa var innvandringen?

– I kombinasjon med de fallende inntektene. Som alle områder måtte være med å bidra til. Det er ikke frivilligheten som er satt opp mot dette. Det er alle feltene på budsjettet.

Når markedet viser at de ikke bidrar, men heller tapper et lands økonomi, da må vi gripe inn.

—   Svein Harberg

– Da Linda Hofstad Helleland fikk ordet under kulturdebatten i Arendal sist uke, ønsket hun å pense samtalen over på norske verdier. Hun snakket også engasjert om kinesisk turisme i Norge, og næringsutvikling mellom Norge og Kina. Er det slike ting dere snakker mest om innad i Høyre, når dere diskuterer kulturpolitikk?

– Nei. Vi snakker om hvordan vi skal videreutvikle de politiske grepene vi har gjort, hvordan vi kan få treffsikre ordninger på pengene vi bruker på kultur, hvordan vi kan få økt spleiselaget som gir grunnlag for kulturarbeiderne. Så har vi fått i fanget en del utfordringer. For eksempel har mediebransjen endret seg totalt fra de første møtene vi hadde for fire år siden, og til i dag. Dette har vært krevende, fordi det skjer så mye.

– Hvilke treffsikre ordninger ­ønsker dere å sette i gang, overfor media?

– Det vi har gjort, som et første grep, var å få nullmoms også på de digitale nyhetsmediene. Så har vi en jobb videre med å se hvilke medier som skal være med i den ordningen. Først var det nyhetsmediene, men er det annen journalistikk som også bør innbefattes? Videre må vi se om vi kan finne noen ordninger som kan hjelpe dem igjennom den utfordringen de har nå, med fall i inntektene. Vi må også ta en runde, sammen med andre land i Europa, og se hvordan vi skal håndtere de store inter­nasjonale selskapene som Google og Facebook.

– Kan vi ikke bare la markedet fikse det?

– Når markedet viser at de ikke bidrar, men heller tapper et lands økonomi, da må vi gripe inn og se hvordan vi kan bidra til at alle bidrar – Facebook og Google må gjerne være en del av den norske virkeligheten, men de bidrar ikke slik alle de andre virksomhetene gjør. Det er feil, og det er konkurransevridende.

– Så markedet må temmes?

– Nei, jeg bruker ikke de ordene. Men det er alltid sånn i politikken, at i tillegg til markedet gjør vi justeringer for å oppnå det vi vil. Og vi vil ha et mangfold i den norske mediefloraen, av aviser, radio og tv-kanaler som kan leve side om side, slik at innbyggerne får de nyhetene og den underholdningen de skal ha.

Det har vært mye snakk om sport i Hellelands periode. Innen fotballen har vi hatt en utvikling i en årrekke, der toppfotballen får mer og mer penger, mens breddefotballen får mindre. Med tanke på Høyres påståtte engasjement for frivilligheten: Ønsker dere å endre den utviklingen?

– Utfordringen er at NFFs økonomi i all hovedsak er bygd på andre inntekter enn det de får fra tippemidlene. Tippemidlene styres av departementet, hvor mye som skal gå til administrasjon, hvor mye som skal gå til bredde og så videre. Men dette er bare en brøkdel av NFFs penger, de har kjempestore inntekter fra andre steder. Det kan ikke vi gå inn og styre. Linda har både forlangt åpenhet, nøkternhet, og gitt signaler om at bredde og arbeidet med det som skjer rundt i hele landet skal være prioritert.

– Apropos norske verdier, så er det ingen steder det stekes mer vafler på dugnad enn i breddefotballen? Da ønsker dere vel å styrke bredden overfor toppen i fotballen?

– Vi oppfordrer jo til dugnad. Men å prioritere internt i fotballforbundet kan vi ikke drive med. Vi har begrenset med virkemidler, vi kan ikke gå inn og lovfeste dugnad, for eksempel. Tippemidlene kan vi prioritere, og der har vi forsterket bredden. I fjor fikk NIF fem millioner i reduksjon i administrasjonen, for at det skulle brukes til bredde, barn og unge.

– Over til kulturskolene. I programmet står det: «Kulturskolenes rolle som regionale talentaktører må styrkes.» Betyr det at den viktigste rollen til kulturskolene er å dyrke fram talentene?

– Nei. Kulturskoler er et breddetilbud, og skal være et breddetilbud. Derfor har vi vært opptatt av den skal øke i omfang, uten at man dermed skal fire på kvaliteten. Jeg har selv hatt barn i kulturskolen, og sett hvor viktig det er med en god lærer. De som har ekstra talenter og kommer seg videre, er til inspirasjon for de mange. Det er viktig å finne en link for de som åpenbart kan komme litt lenger, slik at de også får den muligheten.

– I Høyres kulturprogram står det at dere vil «gi de praktiske håndverksferdighetene større plass i grunnskolen.» De fleste som jobber med dette, vil si at det motsatte har skjedd i de siste årene?

– Nei, jeg tror ikke de fleste sier det motsatte. Ikke de jeg snakker med, i alle fall. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har løftet yrkesfagene og de praktiske fagene. Her er det en jobb som må gjøres over tid. Over flere tiår har det vært sånn at det eneste som gjaldt, var en akademisk utdannelse. Alle skulle ha master, hvis ikke var det ikke greit nok. Den trenden har vi greid å snu.

Mer fra Kultur