Annonse

Annonse

00:00 - 18. august 2017

Uenighet finnes

Debatten på Arendalsuka var rolig, men SVs kulturpolitiske talsmann, Bård Vegar Solhjell, forsikrer at det faktisk er forskjell på partienes kulturpolitikk.

Hvor bredt har du hoppet: – For å få frem talentene, må man satse i bredden, sier SVs kulturpolitiske talsperson, Bård Vegar Solhjell. Foto: Gorm Gaare

– Det var ikke så veldig høy temperatur under debatten om kulturpolitikk på Arendalsuka tirsdag?

– Det er ikke den mest spennende kulturdebatten jeg har vært med på, og jeg er enig – den hadde lav temperatur. Men i siste del fikk vi frem forskjellene mellom partiene bedre.

– Du var i det minste uenig med deg selv. I starten sa du at kultur er kjernen i alles liv. Senere sa du at vi egentlig ikke trenger kultur. Hva mener du, egentlig?

– Det er ingen selvmotsigelse i det. Det var et retorisk grep for å forklare at når du slåss om kulturmidler i et budsjett, slåss du mot sektorer som justis, helse, utdanning, arbeid. Som alle er helt nødvendige ting for at samfunnet skal gå rundt. Mens kultur er noe man må ville for at man skal prioritere det politisk. Vi ville overlevd uten. Men min opplevelse er at kultur er i kjernen av det alle mennesker synes er viktig i dagliglivet. I de siste fire årene har vi sett en enorm oljepengebruk, der nesten alt har fått økning. Unntatt kultur.

– Under debatten var alle partiene, inkludert Frp, enige om at de estetiske fagene må styrkes i skolen. Dette til tross for at alle partiene, inkludert SV, har vært med på å bygge ned disse fagene når de har vært i posisjon?

– Ja, det var det mest interessante under hele debatten. Det var en overraskelse at alle partiene sa dette, og det er noe vi ikke er vant til å høre. Da vi satt i regjering, gjorde vi noen grep, men vi prioriterte det heller ikke nok. Jeg tror tiden nå er inne til å styrke disse fagene, og vi vil gjøre det på tre måter: Skaffe flere plasser i de aktuelle faglærerutdanningene. Og så ved å prioritere denne kompetansen klarere og bedre i skolene. Det tredje er å prioritere dette i videreutdanningen for lærerne. Mye må gjøres med disse fagene, men det er ingen fag der lærerkompetansen er så liten som her.

– Noe av det du snakket mest om, var bredde?

– Det er en nøkkel for meg. Selv har jeg drevet mye med kultur og idrett, og jeg har vært utdanningsminister. Jeg har en klar lærdom etter dette, og det er at nøkkelen til fremgang er bredde. Nesten alle får god utdanning i Norge, noe som er viktig for et kunnskapssamfunn. Den samme tenkningen skal man ha i kultur og idrett. Vi er opptatt av de kulturtilbudene som når alle. Men jeg har også lært at dette er den beste toppsatsingen. Den norske idrettsmodellen bygger på at vi skal ha med så mange som mulig. Da er det størst sannsynlighet for at man får med de som virkelig har talenter, og får dem til å vokse frem. Det samme må skje innen kultur. Jo flere som får mulighet til å møte kultur tidligere, jo større sjanse er det for å oppdage de nye talentene.

– Så du vil kanskje legge ned Talent Norge, om du får muligheten?

– Nei. Jeg var kritisk til opprettelsen, men vi har ingen planer om å legge det ned. Vi synes det er rart at med de små kulturbudsjettøkningene, så har høyresiden valgt å satse på Talent Norge fremfor store sektorer som biblioteker, kulturskoler og tunge institusjoner. Så vi kommer ikke til å prioritere det, men heller ikke legge det ned.

– Kulturskolen er et eliteprosjekt. Sant eller usant?

– Det er ikke helt sant, men det er noe i påstanden. Noen steder er det ganske dyrt, for dyrt for mange. Det kan være veldig lange ventelister, og det krever ressurser og vilje for å nå inn. Andre steder har man klart å få til kulturskoler som når flere. Det viktigste er å styrke antall plasser over hele landet og å få ned prisene.

– Når man leser partiprogrammene, ser heller ikke forskjellene så voldsomt store ut. Men SV er det eneste partiet som har laget et eget 30 siders program kun om kultur. Hvorfor? På grunn av signaleffekten?

– Arbeidet med programmet var viktigere enn signaleffekten. Vi ville gjøre et grundigere arbeid med kultur enn man vanligvis gjør når man lager partiprogram. Vi hadde først et seminar, deretter jobbet en programkomité med saken. De la frem sitt arbeid på en ny konferanse, så sendte vi dette ut til organisasjonsliv, forskere og andre, og fikk svært mange tilbakemeldinger. Det endte i et vedtatt program på landsstyremøtet. Det har gitt to ting: dybde og prioriteringer. Vi omtaler ting som vanligvis ikke får plass i korte setninger i et partiprogram, og vi får vist våre hovedprioriteringer.

Mens kultur er noe man må ville for at man skal prioritere det politisk. Vi ville overlevd uten.

– Programmet oppsummert: Mer penger til alt. En side i programmet var til og med viet «Finansiering av kulturen». Men går det opp? Dere vil jo kutte ut oljen også?

– Vi har lagt frem alternative budsjetter hvert år, og vi er partiet som har økt kulturbudsjettet mest. Det er et uttrykk for at vi prioriterer dette mest. Økningen i år var på 900 millioner, og det er et veldig lite beløp sammenlignet med områder som samferdsel og helse. Det er ikke dette som vil sprenge oljepengene. Og vi tar oss god tid. Som biblioteksløftet, det er femårig, med 200 millioner i året. Det er helt realistisk.

– Det står også at dere ønsker å «utfordre forlagenes vertikale eiermakt i bokbransjen». I USA ble denne typen vertikal organisering forbudt ved lov alt i 1948, fordi Hollywood-studioene var organisert slik norsk bokbransje er i dag. Hvordan har situasjonen blitt slik i Norge?

– Det er i hvert fall en utvikling som er bekymringsfull. Både forfattere og bokkunder burde bli betenkte. Fordi vi gir noen personer og selskaper enorm makt over presentasjonen av sluttproduktet til leserne. Det kan redusere mangfoldet i tilbudet.

– Men hvordan vil dere utfordre dem?

– Vi har ikke per i dag noen gode virkemidler klare. Vi valgte den formuleringen fordi vi i første omgang vil utfordre dem selv. Vi vil ta det opp med dem. Som statsråd kan man også bruke dialog med bransjer som middel for å få gjennom politikk. Vi kan kalle inn til møter, snakke med dem. Hvis dette ikke fører frem, kan man etter hvert begynne å tenke på andre måter.

– Ifølge programmet vil dere «innføre en særlig bestemmelse i åndsverksloven om vederlag», og «urimelige avtaler kan tilsidesettes». Hva er det egentlige budskapet her? At dere vil gjøre om på deler av den nye åndsverksloven?

– He-he, nei, i grove trekk var vi ganske fornøyd med det som kom på høring fra departementet, så kom det noe litt annet fra Stortinget til slutt. Vårt formål er å skape en åndsverkslov som sikrer gode inntekter for kunstnere. Da tror vi det er behov for en styrking av den loven, og i den digitaliserte tiden vår er det enda viktigere enn før.

– Hvis de rødgrønne igjen skal danne regjering, og Jonas ringer og tilbyr jobb som kulturminister. Sier du ja?

– Det kommer neppe til å skje, det er et spørsmål jeg regner med å slippe å få. Det er sikkert en kjempespennende jobb, men av en rekke grunner føler jeg meg sikker på at det blir andre enn meg som får den.

Annonse