I sin replikk i Morgenbladet 13. mars, fremsetter Gunnar C. Aakvaag en rekke antagelser og påstander som tilsynelatende skal ha noe med min artikkel, «Aggressiv skyldfrihet. Hjernevask revisited», å gjøre. Alle påstandene kan umulig gjendrives i et kort tilsvar, men artikkelen ligger ute på nett og kan leses av alle interesserte.
Når Aakvaag fortsetter å skape inntrykk av at jeg har avvist bestemte typer forskning eller enkeltforskere på bakgrunn av forskernes sosiale bakgrunn så er det uten dekning. Jeg aner ikke hva slags bakgrunn alle forskerne som deltok i Hjernevask har, og det har heller ikke foresvevet meg at det kunne være relevant. Emnet for artikkelen er imidlertid tv-serien Hjernevask, og det kan umulig overraske noen at en analyse viser at en fjernsynsserie har en politisk slagside. Hvis man fremstiller et emne ensidig, eller lar rasistiske kvasiforskere som Richard Lynn fremstå som seriøse, så får man tåle at det påtales.
Og mitt poeng var altså ikke å avvise biologi eller genetikk som sådan, tvert imot skriver jeg i artikkelen at «det er verdt å minne om betydningen av å forstå at mennesket ikke er en blank tavle; vi fødes med forutsetninger som også er biologiske». Men en slik innsikt kan altså ha flere mulige politiske konsekvenser, noe jeg diskuterer i artikkelen.
Aakvaag ser ut til å føle seg truffet av kritikken i artikkelen, men han kan ikke løse disse spørsmålene ved å fortegne andres argumenter gjennom opplagte stråmenn. For øvrig er det faktisk slik at bevisbyrden hviler på ham, når han hevder at «ulik sosial bakgrunn betyr lite, gener mye og tilfeldigheter en god del» for forståelsen av sosial ulikhet og klasseforhold i vårt samfunn. Dette synspunktet bryr han seg ikke om å begrunne, men det strider mot innsiktene hos langt mer fremstående ulikhetsforskere enn ham selv. Det syn at sosioøkonomisk ulikhet, nasjonalt og globalt, kan forklares uten å trekke inn sosial bakgrunn, kun ut fra «gener» og «tilfeldigheter», virker mildt sagt urimelig ut fra moderne økonomisk og samfunnsmessig forskning. At dette også er spørsmål av politisk betydning er også klart nok.
For hvis man forstår reproduksjonen av ulikhet, eller de siste tiårenes økende økonomiske ulikhet, globalt og nasjonalt, som et resultat kun av «gener» og «tilfeldigheter», blir de nokså vanskelige å fatte, enn si kritisere. Her vil jeg tro at de fleste av Morgenbladets lesere vil få mer ut av forskere som Piketty eller Atkinson.
Frode Helland
Professor i nordisk litteratur i ved Universitetet i Oslo, Dekan ved Det humanistiske fakultet