Vitenskapsteori

Det er gode grunner til at diskusjoner om forskningsetikk ikke bør forgå i avisen, skriver Ola Gunhildrud Berta.

Vitenskapelig kunnskap er per definisjon forenklende og vinklende,skriver Thomas Hylland Eriksen. 

Ulike forskningstradisjoner har ulike mekanismer for kvalitetssikring. 

Kravet om gjennomsiktighet må også stilles til kvalitative forskere, skriver Tore Wig. 

Et svanemerke for god og troverdig forskning bør innbefatte mer enn en kvantitativ tilnærming til nøytralitet. 

Kanskje det bør innføres et nytt «svanemerke» for nøytralitet i forskningen, skriver Tore Wig.

Vi trenger ikke forkaste vitenskapelige idealer og prinsipper for å studere makt eller undertrykkende ideer.

Relativisme har lite å tilføre samfunnsforskningen.

Derfor trengs også perspektivene fra kritisk teori, postmodernisme, postkolonial teori og kritisk raseteori.

Forskere med Tore Wigs syn er lite egnet til å drive vitenskapen fremover.

Vitenskapssyn bestemmes ikke av hudfarge eller breddegrad, skriver Tore Wig. 

Positivismens såkalte objektive sannheter kan føre forskningen på antirasisme og undertrykkelse på ville veier.

Det er vanskelig å være enig i at antirasisme fordrer grunnleggende endringer i måtene vi studerer verden på, skriver Tore Wig.