Annonse
00:00 - 13. mars 2020

Sannhet eller sosial posisjon?

Hellands og Hansens argumentasjon vitner om en grunnleggende mangel på forståelse for hva vitenskap er og bør være.

Annonse

I en kommentar i Morgenbladet 28. februar kritiserte jeg både forsøket på å avkolonisere universitetene og standpunktteorien den bygger på. Frode Helland og Ketil Fred Hansen har svart på min kritikk.

Helland forsikrer at hans kritikk av Hjernevask (som jeg i den sammenhengen kritiserte) ikke er basert på relativistisk standpunktteori, men på et universalistisk sannhetsbegrep og kraften i det bedre argument, som man trenger for å avsløre skjevheter i forskning. Det er jeg glad for å høre.

I så fall kan vi ha en «normal» akademisk debatt hvor jeg kan kritisere Helland for ikke å være i nærheten av å innløse den meget omfattende argumentasjonsbyrden han påtar seg når han hevder at Hjernevask og biologiske perspektiver på sosial ulikhet speiler og legitimerer makten og privilegiene til hvite middelklassemenn:

For hvordan påvirker sosial posisjon forskningsresultater? (Helland peker ikke på en eneste mekanisme.) Hvor er intensjonene om legitimering av privilegier? (Helland dokumenterer ingen.) Hvordan vet Helland at forskningen i Hjernevask har positive konsekvenser for hvite middelklassemenn? (Helland bare antar det.) Hvordan vet han at forskningen har negative konsekvenser for alle andre? (Helland bare antar det også.) Er Hellands kritikk av adferdsgenetikkens resultater rimelig? (Nei, den er ensidig.) Og så videre.

Men problemene stikker dypere. Ved å felle politisk-moralske og intellektuelle dommer over andres forskning på grunnlag av deres sosiale posisjon, slik han gjør i Hjernevask-kritikken, åpner Helland Pandoras eske. Og ut kommer standpunktteorien. Hellands nedsabling av Hjernevask er oppskriften på et dysfunksjonelt debattklima i standpunktteoriens ånd der det ikke lenger er forskningens sannhet, men dens sosiale opphav og konsekvenser som er omdreiningspunktet. Forsøket på å avkolonisere akademia er bare det siste og mest aktuelle eksemplet på de debatter vi da får.

Det forundrer meg at «universalisten» Helland ikke ser – og bekymrer seg for – dette.

Så til Hansen, som i motsetning til Helland eksplisitt har tatt til orde for å avkolonisere akademia. Han er helt uinteressert i å diskutere sak. Alt han gjør i sitt innlegg er å rapportere sin egen følelsesmessige reaksjon («mildt sagt sjokkerende») i møte med faglig uenighet og kritikk, som han tydeligvis ikke liker.

Deretter tillegger han meg en påstand jeg aldri har kommet med, og som viser at han ikke har skjønt poenget mitt. Jeg har aldri hevdet at forskere fra det globale sør ikke «er vitenskapelige nok eller holder internasjonal standard». Jeg har hevdet at det er vitenskapelig irrelevant om forskere kommer fra det globale sør eller nord, eller for den saks skyld om de er menn eller kvinner, skeive eller hetero og så videre

Er det noe som er «mildt sagt sjokkerende», så er det at Hansen – og andre avkolonisatorer – er uenige i dette. Det vitner om en grunnleggende mangel på forståelse for hva vitenskap er og bør være.

Gunnar Aakvaag

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse