Annonse
08:54 - 20. juli 2018

Internasjonaliseringen i akademia har gått for langt, skriver Asle Toje.

Internasjonaliseringen i akademia har gått for langt, skriver Asle Toje.

Annonse

Eilert Sundt, en av foregangsmennene i studiet av Norges folkeliv, beskrev inngangen til 1800-tallet i følgende ord: «Det var en fremskrittstid og en trengselstid. Staten, samfunnet gjorde store fremskritt i magt og velstand, større end før. Mange, enkelte lede trang og nød, flere end før».

Vi gjennomlever for tiden vårt eget hamskifte og universitetene står i sentrum. Yrkeshøyskolene er blitt til universiteter med doktorgradsprogram og lærde publikasjoner. De gamle universitetene vinker adjø til Humboldts dannelsesideal og hengitt seg til en fransk spesialiserende modell med amerikansk karakterskala.

Stadig flere nordmenn er universitets- og høyskoleutdannet: 33,4 prosent av befolkningen, skal vi tro Statistisk sentralbyrå. Vi er så forbasket utdannede at innvandrere i økende grad tar seg av fysisk arbeid av det lavtlønnede slaget. «Det nye vi» er sted hvor sosiale skillelinjer sammenfaller med religiøse og etniske.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Problemet er større enn som så, og heller ikke særnorsk.»
«At klassiske kunstnere selger så godt er mer en myte enn en realitet.»