Debatt

Sneversynt om psykologisk kunnskap

Pål Krafts uttalelser om kvalitativ metode i samfunnsforskning vekker bestyrtelse.

Pål Kraft, vår leder ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, tegner i et intervju med Rus&Samfunn og i et debattinnlegg i Morgenbladet et bilde av den kvalitative forskningstradisjonen som marginal og med behov for revitalisering. I likhet med de samfunnsforskerne som har reagert, er også vi uenige i denne virkelighetsbeskrivelsen. Uttalelsene fra Kraft har vakt bestyrtelse langt utover rekken av de forskerne på instituttet som underviser i og bruker kvalitative tilnærminger i egen forskning. Det er svært uheldig om hans beskrivelser av kvalitativ forskning – og av psykologifaget – skal feste seg ute i offentligheten, og dette er bakgrunnen for vårt innlegg.

Kraft hevder at den kvalitative forskningen ikke henger med i tiden og «minner om forskning gjort for femti år siden». Denne påstanden er lite dekkende for den utviklingen som har vært på feltet i form av nye, innovative metoder, og veksten i tidsskrifter, bøker, konferanser og foreninger viet kvalitativ forskning i psykologi, spesielt de siste 25 årene.

Impact-faktor som mål på kvalitet er høyst omstridt, og det problematiske ved resonnementet til Kraft er også knyttet til psykologifagets vesen.

Den faglige utviklingen handler om langt mer enn å ta i bruk mobiltelefoner og kameraer i datainnsamlingen, eller avanserte tekstbehandlingsprogrammer som hjelpemidler i analysearbeidet. Den handler for eksempel om hvordan vi kan bli klar over og håndtere tatt-for-gitthetene som forskerne bringer med seg, om hvordan vi kan framstille forskningen slik at sammenhengen mellom framgangsmåter og resultater ikke «glipper», hvordan vi kan presentere resultatene på måter som verken underspiller eller overselger deres betydning, og med tanke og omtanke både for dem som forskningen handler om, og for dem som skal ta forskningen i bruk.

Et hovedargument for Kraft er at kvalitativ forskning er lite representert i tidsskriftene med høyest impact-faktor, og derfor av «begrenset betydning». Impact-faktor som mål på kvalitet er høyst omstridt, og det problematiske ved resonnementet til Kraft er også knyttet til psykologifagets vesen. Psykologifaget rommer så vel synapser og hjerneaktivering som samfunn og meningsskaping, og publisering av psykologisk forskning skjer dermed i tidsskrifter innenfor både naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora.

Samtidig er det en kjent sak at impact-faktoren for et tidsskrift, det vil si den gjennomsnittlige siteringen av artikler publisert i dette tidsskriftet, varierer stort fra felt til felt. Den er gjennomsnittlig høyest innen naturvitenskap og medisin, og jamt over lavest i samfunnsvitenskap og humaniora. Dette beror blant annet på at man innen realfagene simpelthen har flere referanser per artikkel, og i samfunnsfag og humanistisk forskning i større grad refererer til bøker som ikke er registrert i dette systemet. Altså bør man være forsiktig med å benytte impact-faktor som et kvalitetsmål, og særlig når man beveger seg på tvers av fagfelt.

Kraft hevder at vi nå med ny teknologi kan «se mentale prosesser» og måle dem. For mange vil fortsatt innholdet i de mentale prosessene være viktigst. Ikke minst i den kliniske psykologien, som flesteparten av profesjonsstudentene vi utdanner vil befatte seg med i yrkeslivet: Terapeuter må forholde seg til klienters livsverden.

Metode er ikke et slags «nøytralt inngrep» i virkeligheten, men har betydning for hva slags kunnskap man sitter igjen med. Hvis man mener at et kjennetegn ved mennesker er at de prøver å forstå seg selv og sine omgivelser, så er det rimelig at det også preger framgangsmåtene vi tar i bruk for å bygge opp kunnskap om mennesker. Tross de mulighetene som teknologiske framskritt som EEG, fMRI og «eye tracking» kan gi, er vi overbevist om at innsikten psykologiens stamfar Wilhelm Wundt la til grunn vil stå seg i overskuelig framtid: Den kvalitative psykologien trengs for å forstå mennesket som et meningsskapende vesen, i en verden i stadig bevegelse.

Agnes Andenæs, Kirsten Benum, Erik Carlquist, Margrethe Seeger Halvorsen, Mona-Iren Hauge, Ole Jacob Madsen, Sigrun Marie Moss, Hanne Weie Oddli, Katrina Roen, Marit Råbu, Inger Skjelsbæk, Erik Stänicke, Hanne Strømme, Nora Sveaass, Odd Arne Tjersland
Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

Mer fra Debatt