Annonse
00:00 - 20. januar 2017

Begrenset bidrag?

Annonse

Syv forskere kritiserer et intervju jeg ga til Rus og samfunn. Jeg sier at kvalitative prosjekter får lite penger fra Norges forskningsråds helseprogrammer. Programnotatet for forskningsprogrammet Bedre helse sier at både kvalitative og kvantitative prosjekter er velkomne.

I fjor kom det 132 søknader. Majoriteten var rene kvantitative prosjekter. Få var rent kvalitative. Kvalitative elementer inngikk i enkelte kvantitativt pregede prosjekter, som mottok støtte. Med få kvalitative søknader følger at slik forskning tildeles lite midler.

Hovedinntrykket er at kvalitativ forskning har en lite fremtredende rolle i moderne psykologi.

Jeg sier i intervjuet at kvalitativ forskning spiller en beskjeden rolle i moderne psykologi, med enkelte unntak. I de høyest rangerte tidsskriftene ser man sjelden kvalitative studier. Det finnes tidsskrifter der kvalitative studier dominerer, men mange av disse har lav impact-faktor. Det betyr at forskningen siteres sjelden, og at den er av begrenset betydning for andre forskere.

I eksperimentell og kvantitativ psykologi har man sett en enorm utvikling knyttet til datainnsamling og -analyse. Tidligere ble fordommer målt ved bruk av spørreskjemaer, i dag også ved subliminal stimulipresentasjon og måling av responstid. Fysisk aktivitet ble målt ved å spørre folk hvor mye de beveger seg. I dag brukes også akselerometer og pulsklokke.

Før undersøkte vi folks problemløsningsstrategier ved at de fortalte hva de tenkte mens de løste en oppgave. I dag observeres kognitive prosesser med en rekke metoder, for eksempel ved å observere aktivitet i nevrale nettverk. Eksemplene kunne mangedobles. Ny teknologi har revolusjonert tilgangen til kvantitative psykologiske data. Også analysemetodene er utviklet i form modellering, flernivåanalyser, vekstkurveestimering og liknende.

I kvalitativ psykologisk forskning er dybdeintervjuet fremdeles dominerende, selv om andre metoder også benyttes. Vi vet at det er vanskelig, men mulig, å få gode selvrapporteringsdata om hvordan folk tenker, føler og handler. Men det er nesten umulig å få gode data om hvorfor folk tenker, føler og handler som de gjør, ved å spørre dem. Folk ikke har tilgang til online rådata om mentale prosesser. Vi gjør en rekke rekonstruksjons-, slutnings- og rapporteringsfeil når vi rapporterer slike data. Tittelen på en av de mest siterte artiklene innen psykologi oppsummerer: «Telling more than we can know – verbal reports on mental processes».

Kvantitative og kvalitative metoder er etablerte vitenskapelige tilnærminger. Kvalitative metoder har bidratt med viktig kunnskap – for eksempel om terapiopplevelser og konfliktprosesser, samt hvordan folk opplever noe, konstruerer noe, eller i dokumentasjon av individuelle forløp. Tekst-, struktur- og kulturanalyse er andre områder der kvalitative metoder bidrar. Hovedinntrykket er likevel at kvalitativ forskning har en lite fremtredende rolle i moderne psykologi. Kan metodeutvikling bidra til revitalisering?

Pål Kraft er Professor/instituttleder ved Psykologisk institutt, UiO

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.