Annonse
00:00 - 05. februar 2016

Seriøst, Schaanning?

Undervisningen i matematikk er ikke perfekt. Men å si at faget burde fjernes, blir meningsløst.

Legg ned matten: Professor i idéhistorie og matematiker Espen Schaanning tok til orde for å legge avvikle skolematematikken i Morgenbladet forrige uke, og i den siste utgaven av det idéhistoriske tidsskriftet Arr. ⇥Foto: Christian Belgaux
Annonse

Mattedebatt

  • Vi bør avvikle skolematematikken, skrev Espen Schaanning, i den siste utgaven av det idéhistoriske tidsskriftet Arr. Har politikere, Pisa-forskere og de aller fleste voksne i det ganske land misforstått helt? Kan vi bare fjerne skolesystemets mest utfordrende fag?
  • Espen Schaanning er professor i idehistorie ved Universitetet i Oslo, født 1955 i Porsgrunn. Studerte først matematikk, før han tok doktorgrad i filosofi i Frankrike. Har gitt ut en rekke bøker, spesielt om kriminalpolitikk og -filosofi. Initiativtaker til Arr – idéhistorisk tidsskrift, som nå feirer ham med et eget festtidsskrift.
Grunnleggende forståelse for matematiske prinsipper og begrep bør aldri være forbeholdt en kunnskapselite.

I Morgenbladet 29. januar stiller professor i idéhistorie og matematiker Espen Schaanning spørsmålet om hvordan det ville ha vært dersom «skolematematikken ikke fantes». Hans påstander om skolematematikken kan oppsummeres med at den skaper «tapere», og at man ikke kan rettferdiggjøre fagets relevans for majoriteten av elevene i skolen. Han problematiserer også begrepet «matematikkvansker», samtidig som han formidler skepsis til at barnehagene i stadig sterkere grad blir en utdanningsinstitusjon.

Jeg akter ikke her å ta til motmæle mot de to siste poengene, da jeg tenker at Schaanning her kommer med helt legale synspunkter som er egnet for videre, konstruktiv debatt. Det jeg derimot, som matematikkdidaktiker, stiller meg svært undrende til, er begrunnelsene Schaanning gir for at matematikk ikke er et relevant fag for elevene.

Han viser blant annet til et eksempel om klimamodeller, og påstår at matematikk ikke bidrar til en økt forståelse av disse, siden denne kunnskapen kun er forbeholdt fagfolk og spesiell ekspertise. Dette eksempelet synliggjør i mine øyne Schaannings store skivebom. Samfunnsdeltagelse betinger et minimum av kunnskap, og det blir en absurd situasjonsbeskrivelse å hevde at dette fortoner seg annerledes med tanke på matematikk.

Det er helt riktig at klimamodeller er kompliserte og krever en grad av ekspertise som det er vanskelig å forvente at vanlige samfunnsborgere full ut skal forstå. Likevel er det grunnleggende aspekter ved matematiske modeller som vil inngå som en naturlig del av allmenndannelsen, og som vil gi en økt innsikt i hva som menes med en matematisk modell.

For eksempel at en modell genererer sine resultater ved hjelp av ulike variabler som man setter inn i et eller flere funksjonsuttrykk. Videre at slike modeller aldri vil gi en perfekt beskrivelse av virkeligheten, men innebære en viss feilmargin. En slik kunnskap gjør at lekfolk kan forstå hva grunnprinsippene for matematiske modeller er, og for å fremme den forståelsen hos elevene, kan man jobbe med enklere modeller basert på de samme prinsippene.

Det samme gjelder flere tema, som for eksempel renter og renteutvikling. Dette griper inn i folks hverdagsøkonomi, og er et tema som direkte kan knyttes til både tallforståelse, prosentregning og matematiske modeller/funksjoner i skolen. Grunnskoleelevene blir ikke eksperter i renteutviklingsteorier og makroøkonomi, men de får et nyttig og meningsfullt grunnlag å bygge videre på. Denne basiskunnskapen gjør elevene i stand til å forstå hva som menes med rentebegrepet både med tanke på samfunnsøkonomiske forhold, og når tiden kommer, med tanke på egen økonomisk situasjon.

Lista kan gjøres lang ved tilsvarende å peke på relevansen av sannsynlighetsberegninger, geometri, proporsjonale størrelser og generell tallforståelse. Det mest underlige i Schaannings resonnement er at om ikke elevene får en fullstendig og fullkommen innsikt i et gitt fenomen som kan kobles til matematikk (som i eksempelet med klimamodeller), så er kunnskapen verdiløs. Skulle dette resonnementet overføres til alle skolefag, eller gjelder det kun matematikk? Om man ikke får en fullstendig innsikt i andre religioner, samfunnsmessige forhold, historie og litteratur, skal man da bare droppe disse fagene i skolen og forbeholde dem spesielt interesserte og kommende eksperter? Skal samfunnet bevege seg i retning av et «elitestyre» hvor «alt eller ingenting» skal dominere kunnskapssynet vårt?

Jeg er naturligvis enig i at undervisningen i matematikk slik den utøves rundt omkring ikke er perfekt, verken med tanke på innhold eller metode. Men å si at faget burde fjernes, blir meningsløst, og jeg håper Schaannings påstand primært er ment som en provokasjon for å fremme en videre debatt om fagets natur, ikke fagets eksistens. Grunnleggende forståelse for matematiske prinsipper og begreper bør aldri være forbeholdt en kunnskapselite, og det er en forutsetning for samfunnsdeltagelse at alle får del i et minimum av også denne kunnskapen!

Hans Kristian Nilsen er førsteamanuensis i matematikkdidaktikk ved universitetet i Agder.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»