11:34 - 02. oktober 2018

Laks og den irriterende habiliteten

Fredag skrev vi at to eksperter trolig var inhabile i en ekspertuttalelse om fet fisk. Hva er greia med habilitet og laks?

Mange statsråder har vært involvert i habilitetsspørsmål rundt laks, blant dem tre av de fire siste fiskeriministrene. Her fra et lakseoppdrett på Måløy. Foto: Tor G. Stenersen / Aftenposten / NTB scanpix

Brit Hjeltnes er gift med en laksegründer, Merete Hofshagen med en lakselobbyist. Var de inhabile da de satt i Vitenskapskomiteen for mat og miljø sin ekspertgruppe og skulle vurdere om fet fisk er sunt? 

Ja, mener jurister Morgenbladet har snakket med.

Med det inngår saken i en lang rekke habilitetssaker rundt laks de siste årene.

Ministre. Mest kjent er statsrådene. Fiskeriministeren Harald Tom Nesvik (Frp) kom fra stillingen som samfunnskontakt og medieansvarlig i verdens største brønnbåtselskap, Sølvtrans AS, som leverer tjenester til oppdrettsbransjen. Sølvtrans dumpet lusegift ulovlig i havet. Etter en generell vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet kom Nesvik til at han var habil i saker om brønnbåt og oppdrettsnæring, ifølge NRK.

Hans forgjenger Per Sandberg (Frp) fikk habilitetsspørsmål da det kom frem at kjæresten, Bahareh Letnes, hadde registrert et selskap som skulle drive «kjøp og salg herunder eksport av fisk og sjømatprodukter».

Lisbeth Berg-Hansen var medeier i oppdrettsselskapet Sinkaberg-Hansen AS mens hun også var fiskeriminister, noe som avfødte stadige spørsmål om hennes habilitet

Men også landbruks- og matminister Lars Peder Brekk var inhabil i saker der Sinkaberg-Hansen var part, fordi broren Are Brekk var styreleder.

Sigbjørn Johnsen, statsråd i samme regjering, fikk habilitetsspørsmål stilt fordi han hadde vært styreleder, og inntil 2010 hadde aksjer, i oppdrettsselskapet Cermaq.

Noen år før det igjen var Svein Ludvigsen minister. Da ble habilitetsspørsmål ble stilt fordi broren var nestleder av Norges Sildesalgslag.

Fiskeridirektør Liv Holmefjord har selv hatt sine egne habilitetssaker, i og med at hun eier 9,6 prosent av aksjene i Bolaks AS.

Artikkelserie. De siste månedene har flere dobbeltroller kommet frem i Morgenbladet og nettmagasinet Harvests artikkelserie om forskning på lakseoppdrett:

* Karl Andreas Almås, som ledet arbeidet med 2050-rapporten som skapte fremtidsvisjonen for norsk lakseoppdrett, hadde aksjer i Salmar.

* Professor Ragnar Tveterås, som forsker på beskatning av lakseoppdrett og har sittet i flere statlige utvalg, sitter i styret i tre selskap med tilknytning til næringen.

* Forsker Anne-Katrine Lundebye fikk kritikk av EUs mattrygghetsorgan EFSA, for ikke å ha oppgitt forskningsaktiviteter betalt av næringen i sine habilitetserklæringer.

* Professor Atle Guttormsen hadde aksjer i Grieg Seafood, Salmar og Bakkafrost mens han også skrev forskningsrapporter om miljøkonsekvenser av lakseoppdrett. Han samarbeidet med professor Frank Asche, som hadde aksjer i Austevoll seafoods.

* Stortingsrepresentant, Ove Trellevik, en viktig deltager i debatter om lakseoppdrett, hadde også aksjer i Austevoll seafoods inntil han solgte seg ned i 2016. 

Trellevik forklarte til Ilaks.no hvorfor han valgte å selge aksjene:

– Årsaken til at aksjene er solgt er at jeg opplever at det av og til blir stilt spørsmål om min troverdighet når jeg debatterer politiske spørsmål som har konsekvens for fiskeri- og havbrukssektoren.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse