Annonse

Annonse

00:00 - 11. mai 2018

Norsk ekspert på gift i laks får refs av EU-organ

Anne-Katrine Lundebye, som er Norges ledende ekspert på giftstoffer i laks, skulle ha opplyst om mulige interessekonflikter. Det konkluderer EUs mattrygghetsorgan Efsa.

Får kritikk: Seniorforsker ved Anne-Katrine Lundebye ved Havforskningsinstituttet, tidligere Nifes, skulle ha informert om at forskningen hennes var finansiert av lakse- og fôrnæringen, mener EUs mattrygghetsorgan Efsa. Foto: Eivind Senneset / Dagens Næringsliv

Anne-Katrine Lundebye er en viktig person i norsk sjømatforskning. Hun er trolig Norges mest brukte ekspert på giftstoffer i laks.

De norske risikovurderingene av det syntetiske stoffet ethoxyquin, som EU vil forby men Norge forsvarer, er basert på Lundebyes forskning.

Lundebye var i ti år forskningssjef ved Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes), har sittet i Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) og gjort en rekke prosjekter for det næringsstyrte forskningsfondet FHF.

Fra 2003 har hun også sittet i flere komiteer i EUs mattrygghetsorgan Efsa. Her vurderes blant annet grenseverdier og hvilke stoffer som kan tilsettes i maten. Ekspertene skal være uavhengige av næringsinteresser.

Interessekonflikt. Etter Morgenbladet og Harvests artikler om forskningen på ethoxyquin, har Efsa de siste ukene gjort grundige undersøkelser av Lundebyes roller og konkludert at hun trolig skulle vært ekskludert fra diskusjonene om stoffet.

– Vi har gjort en grundig gjennomgang av Lundebyes forskning på helsevirkningen av ethoxyquin, forteller pressetalskvinne Fransesca Avanzini i Efsa. 

– Vi kan bekrefte at forskningsaktivitetene faller i kategorien av interesser som skulle vært opplyst. Dette utgjør et brudd på Efsas regelverk.

Ethoxyquin er et omstridt stoff. Efsa mener det er umulig å si hvorvidt det kan være kreftfremkallende eller ha annen helserisiko for mennesker. EU vil forby stoffet. Samtidig er norsk laksenæring avhengig av stoffet, og ønsker å fortsette bruken.

Næringspartner. Efsa har konkludert at Lundebye brøt reglene første gang i 2011. Hun ledet fra 2006 til 2011 et Nifes-prosjekt som undersøkte giftvirkning av ethoxyquin i laksen. Sjømat Norges direktør for fôrområdet, Henrik Stenwig, var «aktiv partner» i prosjektet. Lundebye oppga ikke dette i habilitetserklæringen sin til Efsa.

– Hvis Lundebye hadde opplyst om sine forskningsaktiviteter på denne tiden, ville hun trolig vært diskvalifisert fra å lede arbeidsgruppen for teknologiske tilsetningsstoffer eller ha lignende lederroller, skriver Avanzini i en e-post. 

Den norske forskeren fortalte ikke om den mulige interessekonflikten, hverken i de årlige habilitetserklæringene eller i de spesifikke habilitetserklæringene som måtte undertegnes før møtene.

Arbeidsgruppen Lundebye satt i, diskuterte blant annet ethoxyquin på et møte i januar 2011. Her mener Efsa at Lundebye ikke skulle ha deltatt.

«Sikker bruk». Også med prosjektet «Safe use of ethoxyquin» har Lundebye brutt Efsas regler. Det fremgår av prosjektbeskrivelsen at prosjektet ble satt i gang fordi produsentene av fiskefôr hadde søkt om å fortsette å bruke ethoxyquin, mens Efsa mente det manglet forskning som kunne garantere sikkerheten.

Tidlig i 2016 ble prosjektet initiert. Henrik Stenwig i næringsorganisasjonen Sjømat Norge har fortalt at han kontaktet Nifes høsten 2015 eller våren 2016 for å spørre om de kunne ta på seg forskningen. 

I mai 2016 tok Sjømat Norge på seg ansvaret for å dekke kostnadene til forskningen, slik at Nifes «kunne gå i gang med forberedelsene uten økonomisk risiko». Det næringsstyrte forskningsfondet FHF skulle også ta deler av regningen, som til slutt ble delt med Ewos, Marine Harvest, Cargill, Biomar, Skretting, Europharma, fôrnæringens internasjonale sammenslutning IFFO.

4. juli begynte fiskeforsøkene. Lundebye deltok i utforming av prosjektet, samt i analyse av data og rapportskriving.

Samtidig var hun med på møtene i Efsa der ethoxyquin ble vurdert. Disse møtene fant sted 25.-27. mai, 1. juli og 15.-17. juli 2016. Lundebye erklærte seg ikke inhabil.

19. oktober fylte hun ut sin årlige habilitetserklæring til Efsa. Hun nevnte ingenting om ethoxyquin-prosjektet.

Lundebye har fremholdt overfor Morgenbladet/Harvest at prosjektet «av ulike grunner ikke ble formelt startet opp før 23. november 2016», og at hun derfor ikke oppga det. I sin habilitetserklæring for 2018 oppgir hun likevel at prosjektet startet i august 2016.

Degradert. Efsa har lagt til grunn at Lundebye først var i en mulig interessekonflikt fra 1. desember 2016, «fordi de tidligere forskningsaktivitetene ble finansiert av Nifes selv». Dette regnestykket stemmer dårlig med prosjektregnskapet for prosjektet, der det fremgår at næringen og FHF i 2016 bidro med 2 840 657 kroner, mens Nifes’ eget bidrag var 2383 kroner. Efsa mener uansett at prosjektet ville hatt konsekvenser:

– Hvis Lundebye hadde opplyst om sine aktiviteter, ville hun kunne fortsette å sitte i arbeidsgruppen for teknologiske tilsetningsstoffer, men hun ville vært degradert fra leder til medlem. Efsa ville også undersøkt erklæringene hennes før møtene grundig, og sørget for at hun ikke kunne delta i diskusjoner om ethoxyquin, skriver Efsas pressetalskvinne Fransesca Avanzini.

Hun legger til at Lundebye først opplyste Efsa om ethoxyquin-prosjektet «da det var ferdig». Hun ble da stengt ute fra diskusjonene om stoffet.

Kommenterer. Lundebye kommenterer Efsas vurdering slik:

– Jeg erkjenner at jeg ved flere anledninger har glippet på det formelle med hensyn til habilitetserklæringer overfor Efsa. Det beklager jeg på det sterkeste, slikt skal selvfølgelig ikke skje. Jeg står imidlertid fast på at jeg ikke har stått i en dobbeltrolle i denne saken. Jeg har aldri jobbet for å forsvare bruken av ethoxyquin.

Lundebye vektlegger til at hun støtter Efsas vurdering om at «det er kunnskapsmangler som må besvares før man kan være sikker på at ethoxyquin er trygt å bruke». Hun sier hun ikke har fremmet næringsaktørers interesser innen Efsa-systemet:

– Jeg har jobbet hardt hele arbeidslivet i offentlig sektor og synes at det er meningsfullt og givende arbeid. Jeg har aldri vært interessert i å jobbe innen næringslivet og har ingen økonomiske interesser som aksjeposter eller andre verdipapirer.

Skader tillit. Vi har forelagt Efsas uttalelse også for sekretariatsleder Helene Ingierd i de nasjonale forskningsetiske komiteene.

– Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi fremholder at forskeren skal sikre åpenhet om mulige interessekonflikter, slik Efsa legger til rette for, sier Ingierd.

– Dette er avgjørende for å skape trygghet for at de vurderinger og resultater forskeren gjør i et oppdrag er til å stole på. Om det oppstår usikkerhet om mulige bindinger til økonomiske eller politiske interesser, kan det stilles spørsmål ved påliteligheten til de vurderinger som gjøres. Det kan på sikt være skadelig for tillit til forskningen.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. For mer godt lesestoff: Bli abonnent

Annonse