Annonse
00:00 - 15. april 2016

Nå vil han selv sitte på pengesekken

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Ole Petter Ottersen, søker jobben som administrerende direktør i Norges forskningsråd.  

Toppforsker: Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, søkte tirsdag på toppjobben i Norges forskningsråd. Ottersen var en forsker i verdenstoppen og professor i medisin før han ble rektor. Hans spesialfelt er signalmolekylene i hjernen. Arkivfoto: Siv Dolmen
Annonse

– Ja, jeg har søkt, og det gjorde jeg i dag.

Slik svarte Ole Petter Ottersen da vi tirsdag spurte ham om han har søkt på jobben som administrerende direktør i Norges forskningsråd.

Nåværende direktør, Arvid Hallén, går senere i år av etter tolv år i stillingen som toppsjef for rådet, som årlig fordeler 5,4 milliarder kroner til forskning – omtrent en fjerdedel av pengene det offentlige gir til forskning og utvikling. Det skal fremme grunnforskning, men også innovasjon i næringslivet. Rådet gir i tillegg myndighetene råd i forskningspolitiske spørsmål. Det dreier seg om en åremålsstilling på seks år, som Hallén har hatt i to omganger. Søknadsfristen gikk ut ved midnatt torsdag 14.

– Hvorfor søker du?

– Jeg er opptatt av at Norges forskere skal få større muligheter til å teste ut sine egne ideer. De største gjennombruddene kommer fra den grunnforskningen som forskerne selv har initiert. Derfor må det bli større faglighet i Forskningsrådet enn det er i dag. Tillitsforholdet mellom rådet og forskerne må bli bedre, og en større andel av forskningsmidlene bør gå til slike frie prosjekter, sier Ottersen.

De viktige verdiene. I debattinnlegg på Morgenbladets nettsider hevdet professor Kristian Gundersen nylig at tilliten mellom norske forskere og Forskningsrådet er «tynnslitt».

– Er dette en oppfatning du deler?

– Tilliten må styrkes, og Forskningsrådet må tydelig på banen når viktige verdier som forskningens frihet og uavhengighet står på spill, sier UiO-rektoren.

Oppgjørets time. I sin tid som rektor har Ottersen flere ganger vært kritisk til Forskningsrådet og direktør Arvid Hallén. Rådets fremtidsvyer tok han et kraftig oppgjør med i 2014. Da hevdet han i en høringsuttalelse at Forskningsrådets forslag til ny strategi var et uttrykk for «et snevert, instrumentelt forskningssyn». «Forskningsrådet betrakter forskersamfunnet som et redskap for Rådets egne ambisjoner», skrev han i et blogginnlegg.

– Er ditt kandidatur et resultat av frustrasjon over Forskningsrådet gjennom din tid som rektor?

– Nei, jeg har ingen frustrasjon, kun kullsviertro på at det er mulig å gjøre norsk forskning enda bedre og mer synlig enn den er i dag. Dette må Forskningsrådet bidra til.

Norges forskningsråd

  • Regjeringens viktigste forskningspolitiske rådgiver. Peker ut satsningsområder og vurderer forskningen som utføres.
  • Styrer rundt en firedel av pengene det offentlige gir til forskning og utvikling. Skal både fremme fri forskning og forvalte store forskningsprogrammer.
  • Underlagt Kunnskapsdepartementet. Har i underkant av 500 ansatte. Samlet budsjett for 2014 var på 8046 millioner.

Ikke selvskreven. Egil Kallerud er trolig en av dem som har fulgt norsk forskningspolitikk tettest. Han er spesialrådgiver i Nifu – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning og mangeårig redaktør av bladet Forskningspolitikk.

– Det er ingen tvil om at Ottersen er en god søker, men han har jo også vært i klinsj med NFR. Så her får hovedstyret i NFR noe interessant å ta stilling til, sier han.

Men Kallerud sier Ottersens krav om mer penger til den frie forskningen ikke er så kontroversielle som det kan virke som.

– Alle er for dette, og i hvilken grad det skal prioriteres enda høyere enn i dag, er kanskje mest et politisk spørsmål. Mye av uenigheten handler om hvilken rolle man har, sier Kallerud.

– Ottersen er en god kandidat, men ikke selvskreven.

– Hvilken makt har direktøren til å endre kursen i norsk forskningspolitikk?

– Jeg tror ikke du kan komme inn og stille deg på tvers av systemet. Det er en jobb hvor du skal sjonglere et utall hensyn og jenke tingene til.

– Ikke egnet. Kyrre Lekve, tidligere statssekretær for Kristin Halvorsen i Kunnskapsdepartementet, i dag assisterende direktør ved forskningssenteret Simula, oppfatter at Ottersen har profilert seg forskningspolitisk på tvers av det Forskningsrådet står for, og for myndighetenes politikk for Forskningsrådet.

– Det vil derfor fremstå som unaturlig om han skulle bli direktør.

– Jeg oppfatter at han ønsker å vingeklippe Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena for grunnleggende forskning ved å overføre midler direkte til universitetene, og at han viser svært liten forståelse for forskning for samfunnsutfordringene. Han har også vært konsistent motstander av Forskningsrådets rolle som endringsagent i det norske forskningssystemet. Da mener jeg Ottersen ikke vil være egnet som direktør.

Kristian Gundersen skrev i sitt innlegg at det nå er på tide at en kandidat med solid erfaring fra egen forskning får jobben. En doktorgrad er et «beskjedent krav», mener han. Det må gjerne være en nobelprisvinner eller en leder for et av sentrene for fremragende forskning.

– Det er en fordel med en direktør med god kjennskap til hva forskning er og hvordan vitenskap fungerer, men vedkommende må også forstå politikk, mener Lekve.

– Kristian Gundersen undervurderer dramatisk hva direktørjobben i Forskningsrådet innebærer. Det er avgjørende å vite hvordan man påvirker beslutninger og å kjenne samspillet mellom forskning og samfunn. Å tro at en ren grunnforsker uten politisk erfaring skal kunne gjøre en god jobb… Det er bare å glemme, sier Lekve.

– Helt annen troverdighet. Kristian Gundersen sier Ottersen er en utmerket kandidat med nettopp den typen solid internasjonal forskningserfaring som han etterlyser.

– Det kan hende at han har vært for frittalende. Men det ville jo være synd om bare grå byråkrater skulle være aktuelle, sier han.

Også Nils Chr. Stenseth, som leder forskningssenteret CEES, er begeistret for tanken på Ole Petter Ottersen som direktør.

– Han har ganske nylig vært forsker på gulvet og vet derfor hva grunnleggende nysgjerrighetsdrevet forskning er. Og så har han, i tillegg, et veldig godt politisk nettverk. Akkurat disse to egenskapene er det en direktør for det ene store forskningsrådet vi har i Norge, må ha. Det finnes nok av gode toppforskere som vil være håpløse direktører. Og det finnes mang en god manager som aldri vil kunne få en virkelig dyp forståelse av hva forskning handler om.

– Oppgaven til Forskningsrådets direktør er å formidle forskermiljøenes behov. En som nylig har vært aktiv forsker vil kunne formidle disse behovene med en helt annen troverdighet enn andre.

Leder av Forskningsrådets hovedstyre, Henrik O. Madsen, kan ikke uttale seg om enkeltpersoner. Men han sier han ikke kan forstå Gundersens påstander om at tilliten mellom forskere og Forskningsrådet skulle være tynnslitt. Han opplever det på ingen måte slik.

 – Vil dere være åpne for søkere som ikke er enige i dagens strategi for Forskningsrådet?

– Absolutt. Vi ser på kompetanse og erfaring.

God lønn. Hvis Ottersen får jobben, kan han forvente et solid lønnshopp. Som UiO-rektor tjener han 1,6 millioner kroner. Arvid Halléns direktørlønn er på 2,17 millioner kroner i året. Nestlederne i Forskningsrådet tjener mer enn statsministeren, med en fast årslønn på opp mot 1,8 millioner kroner.

HVEM ER DE ANDRE?

Morgenbladet har vært i kontakt med flere personer som er blitt nevnt som aktuelle kandidater, og spurt dem om de vil søke. Gunnar Bovim, i dag rektor ved NTNU, avkrefter at han er aktuell. Det samme gjør Nils Chr. Stenseth, CEES-leder og en aktiv forskningspolitisk debattant. Nobelprisvinner May-Britt Moser skriver at hun vil prioritere forskning og ikke er en aktuell kandidat. Men hun mener den nye direktøren bør ha «kunnskap om og bakgrunn fra fremragende forskning».

Anne K. Fahlvik, som i dag er direktør for divisjon for innovasjon i Forskningsrådet nevnes av flere som et hett navn. «Jeg er i tenkeboksen», skrev hun på sms til Morgenbladet tirsdag. Direktør for vitenskapsdivisjonen, Anders Hanneborg, sier at «det svarer jeg ikke på». Jesper Werdelin Simonsen, divisjonsdirektør for Helse og samfunn, svarte slik mandag:

– Jeg har ikke søkt per i dag.

– Det er fortsatt noen dager igjen?

– Nettopp, derfor kan det fort bli uaktuelt, det du skriver nå.

Heller ikke Terje Mørland, direktør i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) har søkt. John-Arne Røttingen, divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet, er nevnt som en sterk kandidat, men svarer at «Jeg er ikke i jobbsøkermodus.»

3 X Kristin. Blant flere trakk universitetsavisen Uniforum frem tre stykk Kristin som sterke kandidater: Tidligere statsråd og SV-leder Kristin Halvorsen, som i dag både er direktør for Cicero og leder av Bioteknologirådet, har vi ikke fått i tale. Kristin Vinje, stortingsrepresentant for Høyre og tidligere assisterende direktør ved det prestisjetunge IT-forskningssenteret Simula har «ingen kommentar». Kristin Clemet, leder av tankesmien Civita og tidligere statsråd for Høyre, svarte på epost at hun vanligvis ikke svarer på slike spørsmål. «Men den artikkelen som startet disse spekulasjonene, så ut som den var skrevet en full mann.»

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse