Annonse
13:03 - 11. april 2016

Forskningsrådet: Det bør bli en forsker denne gang.

Tilliten mellom forskerne og rådet er trolig enda mer tynnslitt enn den offentlige debatten viser.

Annonse

Stillingen som Administrerende direktør for Norges Forskningsråd er utlyst med frist 14. april. Forskningsrådet har aldri egentlig vært ledet av en forsker, noe som er merkelig i et internasjonalt perspektiv. Slik sett føyer organisasjonen seg inn i det mønsteret vi har sett i Norge hvor man tror at generiske lederkvalifikasjoner er nok også for å lede faglig virksomhet.

Christian Hambro ledet rådet fra 1995 til 2004. Hambro hadde flere tyngre lederoppgaver bak seg, og han er tippoldebarnet til Charles Darwin, men han har aldri selv vært forsker. Arvid Hallén som overtok hadde en periode som forsker ved Norsk Institutt for by og regionforskning, men ble instituttleder der allerede i en alder av 36 år. Siden har det blitt administrasjon for ham.

Ingen av direktørene har hatt doktorgrad, noe som er et nokså beskjedent krav i dag. Det er viktig at rådet har legitimitet blant forskerne. Tilliten mellom forskerne og rådet er trolig enda mer tynnslitt enn den offentlige debatten viser. Rådet er nemlig den eneste større pengekilde til forskning i Norge, noe som gir mastodonten helt unikt dominerende posisjon sammenlignet med forskningsråd i andre land. Det er klare eksempler på at kritikk derfor holdes tilbake.

Dessverre er utlysningen preget av at man ikke har tenkt så mye på forskere.

En annen viktig grunn til at det bør bli en forsker denne gangen, er at rådet bør legge til rette for forskningsbasert rådgivning for politikkutvikling på alle samfunnsområder. Til det trengs det en uavhengig leder med dyp innsikt i forskningsprosessen.

Dessverre er utlysningen preget av at man ikke har tenkt så mye på forskere. Det er ikke noe eksplisitt krav om forskningserfaring, man bør bare ha «innsikt i forskningspolitikk og -organisering». Doktorgrad er bare en «fordel». Derimot er det ønsket at søkerne har «forståelse for hvordan teknologi/digitalisering kan bidra til å effektivisere virksomheten og gi bedre kvalitet», hva nå det måtte bety. Det høres litt stusselig ut.

Som kontrast hadde verdens største forskningsråd National Institute of Health i USA (NIH) under Clinton nobelprisvinneren Harold Varmus som direktør. I denne tiden hadde han en aktiv forskningsgruppe. Også i dag har de to store amerikanske forskningsrådene NIH og National Science Foundation begge meget erfarne velmeritterte professorer som direktører, og noe annet ville trolig være helt utenkelig der borte. Man ville nok sperret opp øynene om man fikk vite at i Norge krever vi ikke en gang en doktorgrad.

Jeg håper likevel kandidater med en solid erfaring fra egen forskning søker denne gangen. Hva med våre universitetsrektorer eller ledere for sentra for fremragende forskning? Eller en nobelprisvinner? Hvorfor skal vi legge listen lavere?

Dersom det ikke kommer mange toppforskere som søkere på grunn av den lite gjennomtenkte utlysningsteksten synes jeg man skal utlyse på nytt med ny tekst. Det bør bli en forsker denne gang.

Kristian Gundersen er professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 10 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse