Debatt

Hva kan gjøres for norsk faglitteratur?

Myndighetene bør bidra med egne virkemidler i en litterær infrastruktur for kunnskapssektoren.

Morgenbladets spalter har de siste ukene inneholdt flere saker som omhandler den forskningsbaserte faglitteraturen. To spørsmål er sentrale: Hva er grunnen til at forskere ikke skriver flere norske fagbøker? Og hva kan gjøres for å bedre situasjonen?

NFFOs forvaltning av Det faglitterære fond er det mest sentrale virkemiddelet som sikrer at akademiske fagbøker finnes på norsk. Fondet tilføres årlig rundt 100 millioner kroner i inntekter fra kopi- og bibliotekvederlag, hvorav størsteparten går ut igjen som stipender til alle typer faglitterære forfattere og oversettere. Stipendforvaltningens grunnprinsipp kaller vi «penger ut, penger inn»: Prosjektet som støttes, må publiseres på en måte som skaffer nye vederlagsmidler til fondet. For de fleste faglitterære utgivelser vil dette kravet være greit å innfri. Men noen publikasjonsformer, som artikler på engelsk og i åpen tilgang, vil ikke generere slike inntekter.

Allerede i 2016 vedtok NFFOs årsmøte å gjøre det lettere å imøtekomme kravet for forskere som aktivt ønsker å skrive bøker. Alle som vil, kan nå søke prosjektstipend fra Det faglitterære fond, uavhengig av om man er NFFO-medlem eller har skrevet noe tidligere. Mange forskere har på denne måten fått mulighet til å realisere faglitterære prosjekter, og slik inviteres de også til å bli medlem av foreningen. For NFFO har det nemlig vært et viktig prinsipp at medlemskap forutsetter at man har publisert på en måte som bidrar til felleskassen. Dersom man firer på dette kravet, er faren at den viktigste finansieringskilden til utvikling av faglitteratur på norsk til slutt tørker ut. I 2019 satte imidlertid årsmøtet ned en arbeidsgruppe som skulle se nærmere på sammenhengen mellom medlemskap og publikasjonstyper, og saken kommer på agendaen igjen i 2021.

Vi vil minne om at NFFOs stipender er basert på betaling for faktisk tilgjengeliggjøring og bruk av åndsverk. Myndighetene må også utfordres til å bidra med egne virkemidler i en litterær infrastruktur for kunnskapssektoren. Vi nøyer oss i første omgang med å foreslå følgende fem:

1) Utvikling av et system i UH-sektoren som gjør at forskere får tid til og anerkjennelse for å skrive lærebøker og fagbøker på norsk.

2) Innføring av en egen tilgangslisens eller et statlig vederlag til forskningsformidling i bokform, som kompenserer for kravet om tilgjengeliggjøring av offentlig finansiert forskning i åpen tilgang.

3) Bevisstgjøring i UH-bibliotekene om at de inngår i et litterært kretsløp som sikrer utvikling av faglitteratur på norsk.

4) Styrking av Lærebokutvalget for høyere utdanning under DIKU, slik at flere lærebøker kan gis ut på norsk.

5) Styrking av innkjøpsordningen for sakprosa under Kulturrådet, slik at flere akademiske fagbøker kan gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Geir Hønneland

Styreleder, NFFO

Gunhild J. Ecklund

Styreleder, Det faglitterære fond

Arne Vestbø

Generalsekretær, NFFO

Mer fra Debatt