Debatt

Ulfstein forlanger for mye av Stortinget

I Morgenbladet 10. januar etterlyser Geir Ulfstein at Stortingets utenriks- og forsvarskomité går dypere inn i de folkerettslige vurderingene av krigføringen i Libya, sammenlignet med hva Libya-utvalget og utenriksministeren gjorde i sin redegjørelse for Stortinget 8. januar. Ulfstein antyder at Norge og allierte gikk lenger i krigføringen enn det Sikkerhetsrådets resolusjon 1973 ga mandat til og at stortingskomiteen bør ta stilling til dette.

Det er imidlertid urealistisk at stortingskomiteen i sin behandling av Libya-rapporten skal gå dypere inn i tekniske folkerettslige vurderinger og eventuelt overprøve de vurderinger som ble gjort av allierte i 2011. Komiteen har hverken kapasitet til å grave frem mer fakta og juss i vanskelige rettsspørsmål eller den rettslige kompetansen til å fungere som ettertidens overdommer for slike spørsmål. Stortingets rolle er ikke å fungere som en internasjonal domstol med folkerettslig spisskompetanse. Den folkerettslige vurdering skal, og må, i stedet ligge til regjeringen, som besitter det nødvendige utredningsapparat i slike situasjoner.

Komiteen må derfor drøfte og ta stilling til om lærdommen fra Libya skal være om Stortinget i senere og lignende situasjoner skal stille et strengere krav til Norges beslutningsgrunnlag før deltagelse i militære operasjoner. Som Libya-rapporten peker på, fremsto beslutningsgrunnlaget fra norsk side som begrenset, men ikke nødvendigvis galt, noe også utenriksministeren tok opp i sin redegjørelse. De svakheter i beslutningsgrunnlaget for Libya-krigen vi nå ser, må først og fremst danne grunnlag for forbedrede prosesser i fremtiden. Libya-krigen og konsekvensene av den er alt for alvorlige til at vi kan spore av i jakten på feil eller syndebukker i regjering eller storting. I stedet trenger vi konstruktive drøftelser om hvordan svakheter i beslutningsgrunnlaget kan forbedres ved neste korsvei.

Benedikte M. Høgberg

Professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

Mer fra Debatt