Annonse
00:00 - 10. august 2018

Livet som risikoprosjekt

Jan Grues levnetsskildring går utenpå det meste av norsk selvbiografisk sakprosa.

Opp en klasse: Jan Grues Jeg lever et liv som ligner deres vil trolig bli stående som en merkestein for at en ny modenhet er i ferd med å nå den selvbiografisk baserte litteraturen også i norsk sakprosa. Foto: Mimsy Møller / Samfoto / NTB Scanpix
Annonse

«Alle rullestoltilgjengelige byer ligner hverandre, alle utilgjengelige byer er tilgjengelige på sin egen måte.» Med en vri på et berømt Tolstoj-sitat slår Jan Grue an tonen for en bok som er akkurat slik sitatet får den til å høres ut: lærd, kvikk og med et tydelig fundament i forfatterens egen spesifikke erfaring.

Grue, som er født i 1981 og som alt har utgitt elleve bøker – en roman, flere novellesamlinger, barnebøker og fagbøker – tar med Jeg lever et liv som ligner deres skrittet over i essayistisk sakprosa med selvbiografisk tilsnitt. Samtidig tar han steget opp i en ny klasse kvalitetsmessig: Boken vil med stor sannsynlighet bli stående som en merkestein for at en ny modenhet er i ferd med å nå den selvbiografisk baserte litteraturen også i norsk sakprosa.

Grue ble født med en sjelden muskelsykdom, og boken tar sats i de frasene han ofte opplever å bli møtt med når folk som kjente ham som liten møter den vellykkede, velkledde småbarnsfaren og akademikeren i rullestol han er i dag: Så godt du ser ut. Oversatt: Lever du fremdeles?

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
2000,-
per år
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Inkluderer alt stoffet du finner i papiravisen, i tillegg til saker du kun finner på nett. Du har også tilgang til eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.