Annonse
00:00 - 10. august 2018

Livet som risikoprosjekt

Jan Grues levnetsskildring går utenpå det meste av norsk selvbiografisk sakprosa.

Opp en klasse: Jan Grues Jeg lever et liv som ligner deres vil trolig bli stående som en merkestein for at en ny modenhet er i ferd med å nå den selvbiografisk baserte litteraturen også i norsk sakprosa. Foto: Mimsy Møller / Samfoto / NTB Scanpix
Annonse

«Alle rullestoltilgjengelige byer ligner hverandre, alle utilgjengelige byer er tilgjengelige på sin egen måte.» Med en vri på et berømt Tolstoj-sitat slår Jan Grue an tonen for en bok som er akkurat slik sitatet får den til å høres ut: lærd, kvikk og med et tydelig fundament i forfatterens egen spesifikke erfaring.

Grue, som er født i 1981 og som alt har utgitt elleve bøker – en roman, flere novellesamlinger, barnebøker og fagbøker – tar med Jeg lever et liv som ligner deres skrittet over i essayistisk sakprosa med selvbiografisk tilsnitt. Samtidig tar han steget opp i en ny klasse kvalitetsmessig: Boken vil med stor sannsynlighet bli stående som en merkestein for at en ny modenhet er i ferd med å nå den selvbiografisk baserte litteraturen også i norsk sakprosa.

Grue ble født med en sjelden muskelsykdom, og boken tar sats i de frasene han ofte opplever å bli møtt med når folk som kjente ham som liten møter den vellykkede, velkledde småbarnsfaren og akademikeren i rullestol han er i dag: Så godt du ser ut. Oversatt: Lever du fremdeles?

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.