00:00 - 22. november 2019

Mot menneskeverdspopulisme

Populistisk retorikk og enkle slagord vil alltid ha en rolle i politikken. Men vanskelige spørsmål om etikkens grunnlag er spesielt dårlig egnet til dette.

På kanten: Når Kjell Ingolf Ropstad (KrF) snakker som om «det kristne menneskesynet» er det eneste som kan beskytte oss mot spedbarnsdrap og annen styggedom er han, litt som en klimafornekter, på kant med det flertallet av forskerne på feltet mener, skriver innsenderne. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) advarer mot radikale miljøvernere og filosofer med farlige tanker: tanker som truer menneskeverdet. Vi mener han kjemper mot stråmenn, men vil ikke forsøke å vise det i detalj her. Vi tror det vil være mer nyttig å forklare hva noen av oss på den andre siden faktisk mener: Hva disse uvante tankene om mennesker og dyrs moralske status, som stadig flere filosofer aksepterer, egentlig går ut på.

Den viktigste grunnen til å være varsom med begrepet «menneskeverd» i en debatt om etikkens grunnlag er at det er flertydig. Det kan bety (minst) tre forskjellige ting. Hovedgrunnen til at Ropstad misforstår sine motstandere er at han ikke ser ut til å forstå eller ville forstå dette. «Menneskeverdet» kan bety:

1) Et verd som tilkjennes Homo sapiens.

2) Et verd som tilkjennes rasjonelle, selvbevisste arter.

3) Et verd som tilkjennes rasjonelle, selvbevisste individer.

Hvis man forfekter «menneskeverdet» i den første betydningen, altså at medlemmer av arten Homo sapiens har en høyere moralsk status enn ellers like vesener som ikke er Homo sapiens ville ha, så inntar man en etisk uforsvarlig posisjon. Sett at vi i morgen oppdaget en annen art, dypt i Amazonas eller fra en annen planet, som hadde lignende mentale liv som oss. Ville Ropstad si til dem: «Dere har ikke samme verdi som oss, for dere er ikke Homo sapiens»? Vi håper ikke det.

Vi håper han og andre som er opptatt av «menneskeverdet» ikke mener ordet i betydning 1. At det ikke er medlemskap i arten Homo sapiens som sådan som forklarer vår moralske status, men snarere medlemskap i en art som har visse moralsk relevante egenskaper, slik som rasjonalitet, selvbevissthet, etc. Altså betydning 2. Dette synet er problematisk, men ikke åpenbart uforsvarlig.

Synet er problematisk fordi det gjør et individs moralske status avhengig av hvilken art hun tilhører, og hvilke egenskaper den arten har. Et alternativ er å si at moralsk status heller bestemmes av hvilke moralsk relevante egenskaper individet selv har (betydning 3). Begge disse synene kan ha etisk problematiske følger. 

Filosofen Peter Singer har med utgangspunkt i det individorienterte synet på moralsk status argumentert for svært radikale konklusjoner i praktisk etikk, angående spedbarns og utviklingshemmedes rettigheter. Andre filosofer mener at Singers argumenter er svake, og at disse radikale konklusjonene ikke følger av det individorienterte synet på moralsk status. 

Denne debatten er vanskelig, og for stor til å avgjøre her. Det vi vil fremheve er at å benekte at arten Homo sapiens har en unik moralsk status, ikke automatisk fører til det individorienterte synet. Man kan mene at individets moralske status kommer an på hennes art, og at artens moralske status kommer an på dens moralsk relevante egenskaper. Videre følger ikke Singers radikale posisjoner i praktisk etikk automatisk fra det individorienterte synet på moralsk status. Det finnes altså mange mulige mellomposisjoner, mellom Første Mosebok og Peter Singer.

De fleste moralfilosofer forsvarer slike mellomposisjoner. Når Ropstad snakker som om «det kristne menneskesynet» er det eneste som kan beskytte oss mot spedbarnsdrap og annen styggedom er han derfor, litt som en klimafornekter, på kant med det flertallet av forskerne på feltet mener.

For forholdet mellom mennesker og dyr er det viktige (enten vi tar det individ- eller det arts-orienterte synet) at moralsk status kommer an på moralsk relevante egenskaper. Hva er så disse? Her er det ingen faglig konsensus. Noen mener evnen til å føle smerte og nytelse er det eneste kriteriet, andre legger vekt på evnen til rasjonalitet og autonomi, andre evnen til selvbevissthet, eller evnen til å ha ønsker, mål og prosjekter. Vi selv mener alle disse egenskapene er moralsk relevante.

Det viktige her er imidlertid at ingen av disse egenskapene er binære (enten-eller). Alle sammen er mulig å ha i større eller mindre grad. Vi vet at det har eksistert andre arter på jordkloden som hadde dem alle i stor grad (f.eks. homo heidelbergensis). Det er sannsynlig at dyr som sjimpanser, elefanter, og hvaler har dem i mye større grad enn vi hittil har ønsket å erkjenne.

Det etiske poenget er uansett: siden moralsk status kommer an på moralsk relevante egenskaper, og disse egenskapene utgjør et kontinuum, er moralsk status et kontinuum. Vi kan ikke her gi noe endelig svar på nøyaktig hvor stor avstanden er mellom mennesker og dyr på dette kontinuumet. Det kommer an på vanskelige spørsmål både i moralfilosofien (hva er de relevante egenskapene?) og i naturvitenskapen (hva slags bevissthetsliv har de forskjellige dyrene?). Det vi vet er at alle dyr med bevissthet har en betydelig moralsk status, og det er sannsynlig at den i de fleste tilfeller er mye høyere enn måten vi mennesker har behandlet dem hittil skulle tilsi.
 

Andreas Brekke Carlsson

Espen Gamlund

Bjørn Torgrim Ramberg

Knut Olav Skarsaune

Caj Strandberg

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 20 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Kjetil Jakobsens artikkel om Norges vei til velstand og sosial likhet trenger noen utfyllende kommentarer.