Debatt

Kan Crispr virkelig forårsake kreft?

Crispr. 11. juni ble to artikler angående bruk av genredigeringsteknikken Crispr publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature Medicine. Disse artiklene har fått stor oppmerksomhet. Noen stiller gode og viktige spørsmål om Crispr kan gi økt kreftfare, mens andre hevder at resultatene ikke viser at Crispr kan forårsake kreft. Blant de siste er direktør og Seniorrådgiver i Bioteknologirådet som har skrevet en kronikk i Morgenbladet, samt et lengre innlegg på Bioteknologirådets egen hjemmeside.

Tolkningen til Bioteknologirådet er at Crispr ikke forårsaker kreft. Dette er snevert og viser hvor viktig det er å se disse resultatene i sammenheng.

Resultatene publisert i Nature Medicine viser at aktiviteten til Crispr og proteinet p53 virker mot hverandre. Crispr virker ved å kutte DNA, og et funksjonelt p53 vil virke imot at celler med slike kutt kan få dele seg videre. Det betyr at de cellene som faktisk blir genredigert av Crispr, er de hvor p53 helt eller delvis ikke virker, og derfor har lettere for å utvikle seg til kreftceller. Dette er et hovedpoeng. Fordi Crispr virker slik, risikerer vi kanskje å velge ut celler med høy sannsynlighet for å utvikle kreft. Det er viktig å forstå at studien ikke viser at Crispr er den direkte årsaken til kreftutvikling, men det er vist at bruk av Crispr vil kunne øke risikoen for kreftutvikling via ødelagt p53. Den ene studien fastslår at slike celler vil være mer sårbare for DNA-forandringer og andre kreftfremkallende mutasjoner.

At Crispr kan ha negative effekter på cellers delingsevne er relevant for alle levende organismer og ikke bare begrenset til bruk av Crispr i genterapi. Studiene fra Nature Medicine viser at når cellene får DNA-skader, vil p53 og andre lignede faktorer «arrestere» disse cellene slik at de ikke vokser videre. Siden forholdet mellom Crispr-effektivitet og kreftfremkalling ikke er klarlagt, kan det være mulig at det oppstår lignende effekter i dyr og planter, som det rett og slett ikke er testet for.

At Crispr kan ha negative effekter på cellers delingsevne er relevant for alle levende organismer.

Det vi kjenner og omtaler som «kreft» er en kompleks gruppe av sykdommer med mange mulige årsaker. Tidligere har det vært antatt at de største problemene med Crispr er at den kan kutte andre steder enn beregnet, men denne forskningen avdekker en helt ny type av uforutsette effekter ved bruk av Crispr som ikke er koblet til hvordan Crispr kutter DNA.

Selvsagt er dette ikke slutten på bioteknologi eller Crispr i landbruk eller i medisinsk anvendelse. Vi må bruke denne teknologien på en tryggest mulig måte, og slik forskning som nå er publisert i Nature Medicine kan være med på å bidra til akkurat dette. Men da må vi ikke undervurdere resultatene. Vil vi virkelig ha trygg bruk av bioteknologi, må utvikling av Crispr som et verktøy gå hånd i hånd med uavhengig og relevant forskning på risiko.

Sarah Agapito
Odd-Gunnar Wikmark

Mer fra Debatt