Forkjempere for norsk fagspråk oppfordrer norske forskere til å skrive sin forskning på norsk, og særlig på nynorsk. Dette er et særdeles dårlig råd til unge forskere som ønsker å etablere seg i forskningsfronten.
Forskningsartikler skrevet på norsk blir ikke lest av andre enn norske forskere. Et konkret eksempel: i 30 år har Norsk Informatikkonferanse utgitt over 654 vitenskapelige arbeider både på norsk og engelsk. Av disse ble 42 arbeider skrevet på norsk. Ingen av disse norskspråklige arbeidene er sitert av andre forskere. Med andre ord, ingen andre forskere har bygget videre på disse norskspråklige arbeidene som blir oversett og glemt. Til sammenligning har totalt 1 259 forskere bygget videre på flere av de engelskspråklige bidragene. Telling av forskere som bygger videre på andres arbeid er et av de få konkrete målene vi har på relevans og kvalitet.
Det er faktisk egoistisk snylting å skrive på norsk.
En utenlandsk forsker som ikke kan norsk kan heller ikke lese en forskningsartikkel skrevet på norsk. Utilgjengeliggjøring av forskning for internasjonale eksperter resulterer i at forskeren ikke får tilstrekkelig gode tilbakemeldinger, eller tilbakemeldinger i det hele tatt. Kvaliteten vil dermed lide over tid og føre til isolering av forskeren. Det er gjennom fagfellevurderingsprosessen at forskerne lærer av andre forskere. Tilbakemeldinger fra utlandet er uunnværlig i smale fagfelt der det i beste tilfelle kun er en håndfull eksperter i Norge. Forskere som kun publiserer sin forskning på norsk frarøver seg selv muligheten til korrigerende blikk fra omverdenen.
Det er faktisk egoistisk snylting å skrive på norsk fordi forskeren da ikke gir noe tilbake til det internasjonale forskningsmiljøet der forskeren opprinnelig hentet sin inspirasjon og ideer.
Norske forskere har et samfunnsansvar for å formidle sin forskning til allmennheten og da helst på norsk eller nynorsk. Hver gang en forsker publiserer et vitenskapelig arbeid bør forskeren vurdere å formidle innholdet på norsk i tillegg. Forskere bør skrive norske lærebøker og videreutvikle fagspråket i fellesskap med studentene, slik at vi unngår teite oversettelser fra Språkrådet. Men vitenskapelige artikler må skrives på engelsk.
Frode Eika Sandnes
Tor-Morten Grønli