Annonse
12:18 - 17. april 2018

Logikksjekkerne ser ikke sine egne antagelser

Det er problematisk at de bringer med seg et ikke-uttalt konsekvensetisk rammeverk som grunnlag for sin analyse.

Annonse

Morgenbladets logikksjekkere skriver at de ønsker debatt om argumentasjon og logikk. Deres tilsvar i Morgenbladet 4. april svarer kun delvis på noen av mine innvendinger. Derfor vil jeg, for å holde debatten så tydelig og oversiktlig som mulig, avgrense meg til en av mine hovedinnvendinger og vise hvordan deres tilsvar kommer til kort når det gjelder denne. For å ha det klart fra begynnelsen av, så har jeg ikke påstått at logikksjekkerne tar stilling til selve spørsmålet om eggdonasjon burde tillates eller ikke. Det som er interessant er å se på argumentasjonen og hvilke antagelser som ligger bak deres analyse.

For det første er jeg enig i at Sanners argument er mangelfullt. Den første delen av logikksjekkernes opprinnelige analyse er treffende og oppklarende. Sanner påpeker at det er en forskjell mellom eggdonasjon og sæddonasjon, men sier ingenting om hvorfor dette innebærer at barnet mister mer trygghet i det ene tilfellet enn det andre. Derfor klarer han ikke å vise noen relevant ulikhet i møte med likebehandlingsprinsippet. Derimot virker det som om Sanners argument er at eggdonasjon, isolert sett, vil gi økt utrygghet for barnet. Det er logikksjekkernes analyse av dette argumentet, sett isolert fra at man allerede tillater sæddonasjon, mine innvendinger rettet seg mot.

Hovedproblemet med logikksjekkernes analyse er deres ikke-uttalte konsekvensetiske premisser. I sitt svar hevder logikksjekkerne at Sanner ikke formulerer noen etisk plikt, og at de selv derfor ikke trenger å legge pliktetikk eller andre etiske rammeverk til grunn i vurderingen. Riktig, men Sanners argumentasjon inneholder heller ikke noe om at «en [slik] lovendring vil ha flere negative konsekvenser enn positive konsekvenser». Like fullt er det denne sistnevnte måten å tenke på som blir påført fra logikksjekkernes side. De legger det frem som at en eksplisitt avveining av negative mot positive konsekvenser er det eneste som kan begrunne Sanners påstander. Når nettopp dette uteblir i hans radiointervju, erklærer de resonnementet hans som mislykket.

Poenget er uansett at Sanner ikke legger noen spesiell etisk teori i bunnen for sitt argument. Dette er det logikksjekkerne som gjør.

I sitt forsøk på å rettferdiggjøre sitt rammeverk forsøker logikksjekkerne å gjengi Sanners argumentasjon som en «konsekvensargumentasjon», men konsekvenser er selvsagt relevante i alle etiske rammeverk, så dette kan ikke rettferdiggjøre at et konsekvensetisk rammeverk legges til grunn i vurderingen av argumentasjonen. Det Sanner sier er at «[å tillate eggdonasjon] bryter med det som alltid har kunnet gi barn en trygghet, nemlig at mor som føder deg også er mor». Det kan til og med tolkes dit hen at Sanner underforstått mener at barnet har en rett til den tryggheten denne naturlige ordningen gir, noe som peker i retning av at mennesket har noen naturgitte rettigheter, som er et hovedpoeng i den moderne naturrettstradisjonen. Poenget er uansett at Sanner ikke legger noen spesiell etisk teori i bunnen for sitt argument. Dette er det logikksjekkerne som gjør. Den resterende analysen blir da problematisk ettersom den er påvirket av dette rammeverket.

Jeg er enig med logikksjekkerne i at Sanners argumentasjon feiler når det gjelder å svare for forskjellen mellom eggdonasjon og sæddonasjon gitt likhetsprinsippet. Men deres svar er kun delvis oppklarende, så min hovedinnvending er fremdeles er gyldig: Det er problematisk at logikksjekkerne bringer med seg et ikke-uttalt konsekvensetisk rammeverk som grunnlag for sin analyse.

David Wikstøl

Lege og idéhistoriestudent

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer

«Forteljinga handlar om at vi har behov for å høyre til eit fellesskap og bidra med noko meiningsfullt.»