I Morgenbladet 6. januar svarer Civitas Kristin Clemet og Høyres James Stove Lorentzen på vårt debattinnlegg (23. desember). Lorentzen kommer med en rekke påstander om konkurranseutsetting som er på siden av vårt svarinnlegg. Vi vil ta tak i den sterkeste beskyldningen hans, nemlig at vi «mangler respekt for brukeren». Det lyder som vi ikke har respekt for mennesker. Men er mennesker først og fremst brukere og kunder? Mangler man respekt for mennesker og deres frihet hvis man sier at noen behov er så grunnleggende at de bør tas hånd om av fellesskapet heller enn profittmaksimerende selskaper? Ikke nødvendigvis.
Mennesker er ikke bare kunder og brukere. I Norge kan man øve innflytelse ved å stemme, noe som også er utfoldelse av en type frihet, og det i en kontekst preget av likhet, snarere enn den grunnleggende ulikheten som markedet og konkurransesamfunnet skaper. Vi har respekt for folk som velgere, ikke bare som kunder. Mange velgere er skeptiske til at velferdsstaten nå gjøres til en arena for profittmaksimerende selskaper.
Motsetningen mellom staten og individ trenger ikke være så absolutt som Clemet antyder.
Dette bringer oss til et av Kristin Clemets spørsmål: «Hvem skal definere hva som er grunnleggende behov?» Vi syns det er en god ordning at dette blant annet avgjøres gjennom demokratiske valg. Clemet er redd for at staten skal bestemme for folk hva som er deres egentlige behov. Men hvem er staten? I et velfungerende demokrati styres staten av folkets representanter. Motsetningen mellom staten og individ trenger derfor ikke være så absolutt som Clemet antyder.
I sitt opprinnelige innlegg idylliserte Clemet kapitalismen som et system hvor vi «lever av å dekke hverandres behov». I neste innlegg skriver hun at det systemet som hun først beskrev som harmonisk selvfølgelig ikke kan brukes til alt, og at det fører til ulikhet og må korrigeres. Clemet er uklar om hvorvidt markedet bør reguleres politisk for å oppnå goder, eller om markedet bør regulere det politiske, slik hun antyder med påstanden om at ingen (unntatt markedet?) egentlig kan si hva som er et grunnleggende behov.
Clemets første innlegg handlet om hvilket flott system kapitalismen er. I neste innlegg blir det bærende argumentet at det uansett ikke finnes alternativer. Som svar på det, gjentar vi at velferdsordningene Civita ønsker å konkurranseutsette allerede har eksistert flere tiår uten innblanding fra profittmaksimerende selskaper.
Til slutt: Vi er utdannet i filosofi og historie og fremfører vår kritikk fra disse perspektivene. Vi velger derfor å ignorere at Clemet forsøker å spore av debatten ved å henvise til at en av oss er medlem i et politisk parti.
Sigurd Hverven er master i filosofi ved Universitetet i Oslo. Ola Innset er stipendiat i historie ved European University Institute.