Annonse
00:00 - 29. november 2019

Fornemmelsen av et forbrukersamfunn

I Ragnhild Hutchison lille bok om 1700-tallets økonomiske historie får vi vite hvorfor temmingen av ildstedet i huset var et museskritt på veien til forbrukersamfunnet.

Forbrukermakt: Når ble forbrukeren en viktig historisk størrelse? Her er Markedsscene, av Johan Carl Christian Michaelsen fra 1774. Foto: Nasjonalmuseet
Annonse

Når var det det «bikka»? I dagens klimadebatt er det vestlige forbrukersamfunnet skyteskive. Det galopperende forbruket er blitt en formidabel vekstmotor, samtidig som rovdriften på ressursene er blitt fatal. Men når ble forbrukeren en viktig historisk størrelse? Og hvor tidlig ser vi konturene av et forbrukersamfunn?

I økonomisk historie har den industrielle revolusjonen lenge vært et hovedtema. Vår moderne tid kan ikke forstås uten innsikter i denne. I de siste par tiårene er også forbrukets rolle blitt problematisert. Forandringer i forbrukspreferansene var en viktig del av industriens fremvekst. «Høna og egget»-floken er imidlertid ikke løst. Var produsentene eller konsumentene den første beveger? En særlig utfordring ligger i å påvise hvordan forbrukernes smak og behov endres. Det er ingen enkel oppgave.

Inn i markedet. I En kort introduksjon til Norges økonomiske historie på 1700-tallet tar historiker Ragnhild Hutchison fatt i problematikken på et deskriptivt mikroplan. Husholdet er analysens minste enhet, i motsetning til dagens individorientering. Et hovedanliggende blir å vise hvordan vanlige bygdefolk, i det førindustrielle privilegiesamfunnet, gradvis ble en del av en markedsøkonomi. Selvbergingen ble endret gjennom flersyssleriet, det vil si fleksibelt arbeid utenom husholdet, som ga ekstrainntekter til varekjøp. Produsenter konverteres til forbrukere. Den utenlandske etterspørselen etter fisk, tømmer og metaller, var en sentral drivkraft.

Annonse