Annonse
00:00 - 10. mai 2019

Det som går tapt

Det internasjonale naturpanelet slår ettertrykkelig fast at naturen kneler under vekten av det menneskelige. Men spørsmålet om hvilken natur det egentlig er snakk om, trenger vi litteraturens hjelp til å svare på.

Å se naturen: Det dreier seg om å åpne blikket og legge til rette for nærværet, ikke om å forflytte seg. Naturen er overalt. Foto: Christian Belgaux
Annonse

Mandag denne uken offentliggjorde Det internasjonale naturpanelet konklusjonene i en massiv rapport som bekrefter at klimaendringene bare er én del av de altomfattende økologiske problemene vi står midt oppe i. En million arter er utrydningstruede, plastforurensningen er tidoblet siden 1980 (da den allerede var høy), matproduksjonen trues av at pollinerende insekter forsvinner, og landbruket ensrettes samtidig som konsumet øker drastisk over hele verden.

Ikke noe ødelegger naturen i så sterk grad som vår bruk av den: Stadig større områder underlegges urbanisering, industrielt landbruk, veiutbygging, bolig- og hyttebygging, avfallsdeponier, ressursutvinning og annen industrialisering. Naturpanelets rapport snakker om naturtap. Særegne typer av natur blir borte, store mengder natur blir borte, det som lever og blomstrer og gror og puster i denne naturen blir borte.

Abstraksjoner. I diskusjoner om miljøpolitikk har man ofte sagt at nære miljøsaker som forurensing og naturødeleggelser har lettere for å mobilisere oss enn klimakrisens abstrakte trusler og innfløkte temperaturtabeller. Tenk for eksempel på den amerikanske aktivisten Erin Brockovich, som kjempet for rent drikkevann og ble filmheltinne i Julia Roberts’ skikkelse, eller – nærmere og mindre spektakulært – på kampen mot vindkraftutbygging i Stølsheimen.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse