Annonse
00:00 - 22. juni 2018

Lek og lær

Skolelignende aktiviteter innføres i barnehagen under dekke av at man driver med lek, skriver Espen Schaanning.

Illustrasjon: Gustav Bernhardt (6)
Annonse

Det har skjedd en revolusjon på barnehagefeltet. I løpet av en generasjon eller så har antall barn i barnehage steget voldsomt. I 1971 gikk om lag fem prosent av alle barn mellom tre og seks år i barnehage, mens tallet for barn mellom tre og fem år i dag er over 97 prosent. Minst like viktig er endringen i barnehageforståelsen.

For femti år siden forsto man barnehagen som et alternativt hjem. Barnehagen skulle bestrebe seg på å gi barna like gode oppvekstbetingelser som barna som var hjemme. Økningen i antall barnehagebarn gjorde det imidlertid mulig for staten å regulere og forvalte barndommen mer intensivt enn før: Mens barna var spredt omkring i de tusen hjem, var det vanskelig, men med barnehagen ble det hele mye enklere. Og det som nå vokste frem, var ambisjonen om at barnehagen skulle være en forberedelse til skolen.

I dag forstås barnehagen som en uomgjengelig og helt nødvendig læringsarena som barna må gjennom før de begynner på skolen. Som kjent skyldes veksten i antall barnehagebarn først og fremst at begge foreldrene har gått ut i jobb. Barna må inn i barnehagen for de voksnes skyld. Men nå er den rådende ideologien at barnehagen er til for barnas skyld. Ikke bare for at de skal ha noen å leke med, men for at de skal bli best mulig forberedt til skolestart.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse