Annonse
00:00 - 21. februar 2020

Tverre og faglige

Bør en tekstforsker uttale seg om sex?

Tvert imot: Tittelen lyver, for tekstforsker Marte Blikstad-Balas og kjemiker Alexander H. Sandtorv er ikke tverre, men vi klarte ikke motstå fristelsen. De to er blant forskerne som rullerer på å svare på spørsmål fra Morgenbladets lesere. (Vi kommer tilbake til hårføneren.)
Annonse

Ukens spørsmål

Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner.

Flere spørsmål - og ikke minst svar - finner du her.

– Vi kan krangle litt i spalten, kan vi ikke det?

Det er førsteamanuensis i organisk kjemi Alexander H. Sandtorv som spør, og med «spalten» mener han «Ukens spørsmål», som nå er inne i sin fjerde uke på morgenbladet.no.

Men i dag er det ingen krangling, bare fordragelighet på Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo, der Sandtorv og hans hårføner nå har besøk av professor og tekstforsker Marte Blikstad-Balas.

Konseptet i «Ukens spørsmål» er enkelt: Lesere stiller et spørsmål, og så får de svar fra tre forskere. Ikke så spesielt, tenker du kanskje, men tvisten ligger i at forskerne kommer fra helt ulike fagfelter. Det gir seg uventede utslag – som da kjemiker Sandtorv ble spurt om hvorfor nordmenn er så splittet i synet på kvinnene og barna med IS-tilknytning.

– Det skapte en dyp refleksjon i meg som naturviter. Hva skjer når du skal bruke linsen din på et tema du ikke er vant til å se på? Det var langt utenfor komfortsonen.

– Svaret publiseres ikke før om et par uker, men kan du røpe hvordan en kjemiker angriper noe sånt?

– Jeg svarte at splittelse er et premiss for liv, og at hvis vi ikke har splittelse, så kan ikke partikler gå sammen og danne arvestoff.

Faglig tverrhet. Forskerne som rullerer i å svare på spørsmålene, er alle medlemmer av Akademiet for yngre forskere (AYF), som ble stiftet på initiativ fra Det Norske Videnskaps-Akademi i 2015. Opptakskravene er strenge, medlemmene må ha et «betydelig og selvstendig vitenskapelig eller kunstnerisk arbeid å vise til», og de må ha «markert seg aktivt og faglig innenfor eget fagfelt». Og nå driver de altså og markerer seg i Morgenbladets spalter, på tverrfaglig vis.

Nettopp tverrfagligheten har allerede fått kritikk, AYF satte nemlig en biolog/forskningsformidler, en religionshistoriker og en tekstforsker til å svare på et spørsmål om hvorfor vi har sex.

– Både på debattplass og i sosiale medier møtte dere motbør fra folk som mente at en evolusjonsbiolog burde svart i stedet. Er ikke det et poeng?

– Det er noe med vitenskap som trigger en totalitær tenkning hos folk, at det bare finnes ett fagfelt som kan ha riktig svar. Jeg synes det er provoserende hvis noen mener at for eksempel hele humaniorafeltet ikke kan ha noe å bidra med i et spørsmål om hvorfor vi har sex, sier Blikstad-Balas.

– Vi realister er egentlig verst, for vi forholder oss til verden på en binær måte. Vi tenker ofte at ting er sånn eller sånn, og vi tar uendelige forbehold for å komme til det mest presise svaret. Men denne spalten handler ikke om det mest presise svaret, sier Sandtorv.

Blikstad-Balas mener det mest interessante med spalten er å vise at det finnes flere tilnærminger til et spørsmål.

– Jeg tror det er viktig å dyrke fagforskjellene, kanskje til og med overdrive dem bitte litt.

Tvert om. – Er tverrfaglighet en het potet i akademia?

– Det kan det være. Nåde deg hvis du sier noe om noe noen andre mener er deres felt. Samtidig kreves det ofte maks tverrfaglighet hvis man skal ha forskningsmidler. Jeg søker om penger sammen med medievitere og nevrologer og idrettsforskere, uten at det er i nærheten av noe jeg selv driver med til daglig, sier Blikstad-Balas.

– Denne måten å formidle forskning på er vel heller ikke noe dere driver med til daglig. Hvorfor ble AYF med på dette?

– Vi er en generasjon unge formidlere som tenker annerledes om fagene våre sin plass i den offentlige samtalen. Denne nye tilnærmingen kan indikere et generasjonsskifte i akademia, og kanskje til og med et paradigmeskifte i vitenskapsformidlingen, svarer Sandtorv.

– Den hårføneren der, hva bruker dere den til?

– Den bruker vi til å tørke ting.
 

Har du spørsmål til forskerne? Send det til ukens@morgenbladet.no. Svarene kan du lese på morgenbladet.no/ukens.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse