Forskning

– Et utrolig godt og utrolig dumt spørsmål

Tre forskere går vitenskapelig til verks på et av livets store spørsmål. Hvorfor har vi sex?

Hei, kjære forskere, her kommer et litt banalt spørsmål dere skal få bryne dere på: Hvorfor har mennesker egentlig sex?

Hilsen Ivrig

Åsmund Husabø Eikenes, realist og forskingsformidlar

---

Ukens spørsmål

Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil lesere i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner.

---

Dei fleste dyr har sex i hovudsak for å lage barn. Sexen skjer som oftast i korte periodar av året, og tidspunktet for eggløysinga (og sexauldrifta) er kopla til når på året det er sikrast å føde og oppdra avkomet. For dei fleste dyr er det signal frå kroppen, som oftast frå eggstokkane til hoa, som styrer når det er på tide å ha sex. Hannane kan ikkje gjere anna enn å vere klare når dei får beskjed om det. Men vi menneske tilhøyrer gruppa av dyr som i hovudsak har sex fordi det er kjekt. Vi kan overstyre signala frå eggstokkane og ha sex når vi sjølv vil, langt oftare enn ein gong for kvar menstruasjonssyklus. Sex mellom menneske handlar difor mindre om å få avkom og meir om å knyte relasjonar. Sex og intimitet utløyser ei bølgje av dopamin i hjernen som gjer at vi vert oppglødde og nøgde, og oxytocinet fortel oss at personen vi har sex med, er ein person vi kan bli glade i. Slikt blir det som oftast ikkje barn av, men til gjengjeld gir det lukkelege, moderne menneske.

Har du spørsmål til forskerne? Send det til ukens@morgenbladet.no.

Nils Hallvard Korsvoll, religionshistorikar

Dette er vekselvis eit utruleg godt og eit utruleg dumt spørsmål. Me har vel alle ligge der og undra kvifor (om ikkje: gratulerer!), medan andre høve (forhåpentlegvis) har stått i eit anna forteikn. I kultur- og idéhistorie handlar sex ofte om forbod og grenser, gjerne med reproduksjon som skiljet mellom rett og gale. Onan lét sin sæd spillast, og førde dermed til sjelekval for mang ein tenåringsgut, medan islamsk mellomalderteologi spør om coitus interruptus, eller «å hoppe av i svingen», reknast som sex. Motivasjonen for å ha sex vert derimot sjeldan drøfta, den verkar vere gitt (sjå realistens svar ovanfor). Markeringsbehov kan òg spele inn, som i ein graffiti frå 500 fvt.: «Her pulte Nikasitimos Timionas».

For asketar er sex derimot ein distraksjon, ein kjøtet sin siger over sinnet, og tidlegkristne munkar (bort)forklarte nattleg ejakulasjon med demonbesøk. Andre asketiske rørsler, til dømes i tantra, brukar derimot sex nettopp for å overskride kroppen. Så her, som i senga, er mykje forskjellig.

Marte Blikstad-Balas, tekstforsker

Det kjappe svaret dreier seg om reproduksjon, som realisten også antyder. Litt som deLillos synger i den triste sangen om pingviner: vi gjør det vi må / og vi må det vi gjør / om og om og om igjen. 

De aller fleste samleier har likevel andre underliggende sosiale motiver enn felles anskaffelse av barn. Heldigvis, kan vi kanskje si – tenk om Paradise hotel skulle glidd over i Paradise barselgruppe? Ikke bare har folk sex uten noe ønske om å få barn, men et inderlig (og vedvarende) ønske om å få et barn kan være ødeleggende for sexlivet. Hvilken ironi!

Mennesker kan altså både a) ha sex fordi de har lyst der og da, selv om de ikke vil ha barn, og b) ha sex selv om de ikke har lyst der og da, fordi de faktisk vil ha barn. En kunnskapsoppsummering publisert i Sexuality & Culture – et tidsskrift dedikert til studier av blant annet de etiske, kulturelle, psykologiske, sosiale og politiske aspektene ved seksuelle relasjoner – slår fast at vi mennesker aldri har gitt flere ulike svar på spørsmålet om hvorfor vi velger å delta i seksuelle aktiviteter! Her trengs det, som vanlig, mer forskning.

Mer fra Forskning