Annonse
00:00 - 25. oktober 2019

Grunnen under norsk utenrikspolitikk har begynt å røre på seg

Vi står overfor monumentale omkastninger av verden rundt oss. Tiden er derfor kommet til igjen å våge politikkens aller vanskeligste fellesøvelse: Å oppgradere utenrikspolitikken, skriver Henrik Thune.

Sikkerhetspolitisk utfordring: Gitt truslene verdenssamfunnet står overfor, hva bør Norge gjøre? Bildet er fra Nato-øvelsen Trident Juncture på Hjerkinn, november 2018. Foto: Christian Belgaux
Annonse

Var det værgudenes lystige ironi?

Eller kanskje var det ren og skjær tilfeldighet?

Den meteorologiske kjensgjerningen er uansett at ettermiddagen norsk utenrikspolitikk for alvor begynte – det var lørdagen 28. oktober 1905 – drev det en foruroligende kaldfront fra nordøst innover sentrum av Christiania. Dagen før var stemningen i byen visstnok lun og ganske jublende. Langs fortauene sto avisguttene med siste nytt fra Stockholm, og på Eidsvolls plass og inne i avisredaksjonene var stemningen mettet med høyreist patriotisme. Kong Oscar II hadde endelig gitt avkall på Norges trone. Noen timer senere vedtok den svenske regjeringen, på et kronglete svensk, å anerkjenne Norge «som en från unionen med Sverige skild state».

ALLEREDE ABONNENT?
Fra 189 kr på første termin
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse