Annonse
00:00 - 25. oktober 2019

Grunnen under norsk utenrikspolitikk har begynt å røre på seg

Vi står overfor monumentale omkastninger av verden rundt oss. Tiden er derfor kommet til igjen å våge politikkens aller vanskeligste fellesøvelse: Å oppgradere utenrikspolitikken, skriver Henrik Thune.

Sikkerhetspolitisk utfordring: Gitt truslene verdenssamfunnet står overfor, hva bør Norge gjøre? Bildet er fra Nato-øvelsen Trident Juncture på Hjerkinn, november 2018. Foto: Christian Belgaux
Annonse

Var det værgudenes lystige ironi?

Eller kanskje var det ren og skjær tilfeldighet?

Den meteorologiske kjensgjerningen er uansett at ettermiddagen norsk utenrikspolitikk for alvor begynte – det var lørdagen 28. oktober 1905 – drev det en foruroligende kaldfront fra nordøst innover sentrum av Christiania. Dagen før var stemningen i byen visstnok lun og ganske jublende. Langs fortauene sto avisguttene med siste nytt fra Stockholm, og på Eidsvolls plass og inne i avisredaksjonene var stemningen mettet med høyreist patriotisme. Kong Oscar II hadde endelig gitt avkall på Norges trone. Noen timer senere vedtok den svenske regjeringen, på et kronglete svensk, å anerkjenne Norge «som en från unionen med Sverige skild state».

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse