Annonse
09:49 - 30. januar 2019

Internasjonale eksperter mener Norge må krysskoble forskere

Det har vært nok prat om tverrfaglighet i norsk forskning, mener Forskningsrådets internasjonale ekspertpanel. Tiden er inne for handling – for å løse verdens problemer.

Annonse

– Enten det er klima, økonomisk risiko, etikk eller medisin – alle de store samfunnsproblemene krever en tverrfaglig tilnærming, sier Georg von Krogh.

Navnet lyder kanskje elevert utenlandsk, men von Krogh er eneste nordmann i en gruppe eksperter – et såkalt International Advisory Board, et «rådgivende styre» – som har fått i oppgave av Forskningsrådet å veilede om styringen av norsk forskning. Og i en ny rapport – kalt en policy brief – gir de klar beskjed: Hvis vitenskapen skal lykkes med å hjelpe oss med å løse store samfunnsproblemer, må det satses på forskning som krysser faggrenser, det skal nemlig være på disse møtepunktene løsningene finnes. Hele det norske systemet for forskning og høyere utdanning bør derfor få en liten overhaling – det trengs konkrete tiltak i alt fra hvilke studieprogram som tilbys til måten man i dag avgjør hvem som får bli professor og hvilke forskningsprosjekter som skal få penger.

Anbefalingene

* Universitetene bør legge bedre til rett for mer tverrfaglighet i utdanningsløpet, det bør bli mer fleksibelt, ifølge ekspertgruppen. Forskningsrådet selv peker her mot Danmark, hvor man blant annet arbeider med å gjøre det lettere for studenter å velge flere fag.

* Universitetene må gjøre noe med hvordan de ansetter og forfremmer forskere. Dagens ensidige fokus på vitenskapelig publisering kan stå i veien for å løse de store samfunnsutfordringene.

* Forskningsrådet bør legge til rette for at tverrfaglige forskningsprosjekter får bedre sjanser i kampen om finansiering. I dag er dette for vanskelig, mener ekspertene, blant annet fordi panelene som vurderer søknader ikke selv er tverrfaglige.

* Regjeringen bør gi et utvalg i oppdrag å finne ut hvordan man bedre kan «dyrke de tverrfaglige ferdighetene og perspektivene som trengs i en moderne kunnskapsøkonomi».

Von Krogh har bakgrunn fra NTNU og Handelshøyskolen BI, men som nå er professor i strategistyring og innovasjon ved toppuniversitetet ETH i Zürich. Her har han jobbet for store konsulentselskaper, farmasøytiske selskaper, med sveitsiske banker og for World Economic Forum. Med seg i ekspertgruppen har han blant andre Mariana Mazzucato, som er en berømt italiensk-amerikansk økonom, og Andrew W. Wyckoff, direktør i OECD med ansvar for vitenskap, teknologi og – ja – innovasjon.

Von Krogh trekker frem et nytt fagområde ved sin egen arbeidsplass i Sveits som eksempel: World Food Systems Center, som analyserer matsystemer i verden.

– Skal man forstå hvordan ernæringsproblemer oppstår, så kan man ikke bare sette en ernæringsviter på det. Man må ha økonomer, landbruksforskere, logistikere osv. Det interdisiplinære er gjerne drevet av mer praktiske problemstillinger, som er viktigere for samfunnet.

I det store bildet handler behovet for tverrfaglighet om at vitenskapen er blitt mer og mer spesialisert de siste tiårene, forklarer von Krogh. Han mener det gjør at problemstillingene gjerne blir så snevre at de ofte ikke bidrar til å løse mer umiddelbare samfunnsproblemer.

Som det heter i rapporten: «Interdisiplinær forskning er en essensiell ingrediens i jakten på løsninger på de store samfunnsutfordringene og for å tilrettelegge for vitenskapelige gjennombrudd.»

Forskningspolitisk bingo. Men hei, vent nå litt! Har vi ikke hørt dette før? Nettopp «tverrfaglighet» har da vært et fyndord i årevis? Ikke bare «interdisiplinaritet», forresten, men «globale utfordringer», innovasjon – alle disse ordene som finner veien inn i dokumentene, strategiene, alle planene, seminarene og alle talene. Er denne nye «policy briefen» bare en invitasjon til forskningspolitisk bingokveld eller skiller den seg fra alt det andre?

– Til det med de forslitte begrepene. Det er trist hvis det er blitt slik, for disse begrepene får ikke lov til å være det. For hvis vi ikke forsker på hvordan vi skal håndtere klimaendringer, ja da vet jeg ikke hva jeg skal tenke om hvordan sønnen min vil ha det i fremtiden. Forskningen dette handler om, er så viktig, sier von Krogh.

– Jeg skjønner hva du mener, og er enig i analysen, men på innsiden ser det annerledes ut. Ja, det har vært mye prat. I mange år. Når man går ned på detaljnivå og ser på hvordan finansiering faktisk fungerer og hvilke karrieremuligheter folk som jobber på tvers har, så er det veldig langt mellom retorikk og praksis. Det er ikke blitt tatt grep, sier von Krogh.

Systematiske skjevheter. – Det er så åpenbart at samfunnsutfordringene krever interdisiplinaritet, men vi er dårlige til å gjennomføre det, sier Krogh.

Rapporten er derfor et forsøk på å tydeliggjøre hva som skal til for å lykkes tverrfaglig forskning, og å peke på hva som står i veien. Ekspertene viser til en tidligere rapport fra Technopolis, som blant annet peker på at utdanningsløpene ved norske universiteter er svært disiplinorienterte og på at det er vanskelig å få publisert tverrfaglig forskning i høyt rangerte tidsskrifter. «Tellekantsystemet» favoriserer publisering innenfor klassiske disipliner.

Georg von Krogh er professor i strategistyring og innovasjon ved toppuniversitetet ETH i Zürich. Foto: ETH

Mekanismer som dette gjør at man ikke får deltatt i alle de nye forskningsområdene som vokser frem, mener von Krogh. For eksempel sier han at de har analysert hvordan informasjons- og kommunikasjonsteknologi vokste frem som fagfelt. 

– Det skjedde gjennom at noen forskere innenfor elektroteknikk og informatikk begynte å snakke sammen og publisere i hverandres tidsskrifter. Da kom det ut noe nytt. Det er det vi kaller konvergens, sier von Krogh.

Fagfeller feiler. Også systemet med fagfellevurdering har innebygde skjevheter som gjør det vanskeligere for dem som vil sprenge faglige grenser. Panelene som vurderer hvilke søknader som skal få penger favoriserer gjerne eget fagområde, og kan være for fiksert på prestisjeindikatorer som siteringer og at søkerne har publisert i topp-tidsskrifter. Det gjelder derfor å få inn fagfeller som selv har erfaring med flerfaglighet.

– Dette med vurdering og finansiering, er veldig viktig. Tverrfaglig forskning må støttes opp med tverrfaglige fagfeller. Det må være folk som er gode innen to disipliner som vurderer de søknadene som faller utenfor de tradisjonelle disiplinene, sier Krogh.

Men dette er tunge strukturer, og tverrfaglighet er noe som må kultiveres over lang tid, fremholder han. Det handler også om ledelse.

– Hvis du jobber ved et universitet innen, si økonomi, så er det som teller hvilke fagtidsskrifter du har publisert i og hvor ofte du er sitert. Hvis du da kommer med en artikkel innen et annen fag, for eksempel religionsvitenskap, så har det ikke nødvendigvis noen positiv virkning for deg. Noen steder har det dessverre en negativ effekt, fordi de som styrer avdelingen tenker at man har brukt tid på feil ting. Men de burde heller spurt etter hva slags innsikt du har fått ved jobbe slik, sier von Krogh.

Av samme grunner lønner det seg ofte ikke å satse på tverrfaglig arbeid hvis du vil sikre deg fast jobb og stige i gradene. Det gjelder derfor å gjøre det mindre farlig for flinke, unge forskere å bevege seg utenfor moderfagets trygge favn.

Falsk motsetning. 

– Vil dere omkalfatre alt?

– Nei, det vi snakker om skal komme i tillegg til det som allerede er der. Ingen ville si at man skal kvitte seg med fakulteter eller institutter som allerede gjør en glimrende jobb.

Men hva med den grunnforskningen, må man straks innvende, den «frie» forskningen som er drevet av nysgjerrighet og hvor det er kvaliteten som skal telle, ikke nyttehensyn. Er det ikke der nyvinningene gjerne kommer, på de mest uventede steder? Slik som da Jennifer Doudna, som vi nylig intervjuet, sine studier av RNA-molekylet ledet frem til den revolusjonerende Crispr-teknologien for genredigering.

– Det er ikke noen motsetning mellom briljant arbeid innenfor en disiplin og å jobbe tverrfaglig mot en problemstilling som er relevant for samfunnet. Det er mer et spørsmål om hvordan man bruker tiden sin, sier von Krogh.

Han sier det kan være noe så enkelt som å dele data på tvers av faggrenser. Å bruke noe tid til å forklare metoder og type data for folk i et beslektet område «kan ikke bli feil», mener Krogh.

Ifølge ekspertgruppen gir forskning på tvers gjerne også forskning av høy kvalitet. Halvparten av dem som får det Europeiske forskningsrådets såkalte starting grants, som går til spesielt flinke unge forskere, har allerede skiftet faglig retning flere ganger i karrieren. I tillegg er det bra for business og bra for nyskapningen: Ekspertgruppen viser til forskning som sier at mengden flerfaglig forskning henger tett sammen med «intensiteten» i samkvemmet mellom universiteter og næringsliv.

– Det som er artig er at tverrfaglig forskning ofte er en stor bærer av innovasjon. Skal man komme opp med et nytt medikament, for eksempel, så ser vi at samarbeid mellom universiteter og industrien både gir bedre faglig innsikt, ofte mer virkningsfulle medikamenter og raskere utvikling. Det er bare kjempepositivt. Dette har jeg tall på!

Men kan det også bli for mye tverrfaglighet? Da norsk samfunnsvitenskap nylig ble fagevaluert ble det fremhevet som et problem, spesielt i instituttsektoren og blant sosiologene. Mange hadde mistet kontakten med faget sitt, og endte opp som hjelpere for andre. Resultatet var teoretisk svakere og dermed dårligere forskning.

– Tverrfaglighet drives typisk fremover av folk som er godt etablert i feltet. Selv er jeg en stor personlig motstander av alt skal være tverrfaglig. Man må ha eksellens i disiplinen for å lykkes, man må ha kompetansen. Det gjelder særlig i en fase der et nytt tverrfaglig forskningsområde oppstår. Så kan man over tid se for seg doktorgradsprogrammer innen et tverrfaglig område, sier Georg von Krogh.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse