Annonse
18:12 - 19. september 2018

Avkoloniseringsdebatten (8. juni 2018 — 18. september 2018)

Jøss, var det så vanskelig, da?

Annonse

Avkolonisering av akademia

Er det for mange vestlige menn på pensum ved norske universiteter? 

I april i år vedtok Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) en resolusjon om «avkolonisering av akademia» der det blant annet heter at det er «nødvendig med et mangfold av faglige perspektiver, for å unngå å reprodusere en ensidig vestlig kunnskapsforståelse».

Debatten om mangfold og representasjon i akademia har gått i flere norske aviser i sommer. Innlegget som satte fart på debatten, var skrevet av Prio-forskerne Cindy Horst og Ida Roland Birkvad, og sto på trykk i Aftenposten 8. juni.

– Jaaaaaaaaa!

Det går et brøl, ja, et faktisk brøl, gjennom auditorium 4 på Samfunnsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo. Etter flere måneder med opphetet debatt, har Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond – SAIH – invitert til panelsamtale om avkolonisering av akademia. Salen er smekkfull. Møteleder har åpnet for spørsmål fra publikum, og biologiprofessor Kristian Gundersen, en av avkoloniseringens sterkeste kritikere, har tatt ordet med en bemerkning om at SAIH bare har invitert paneldeltagere «som er enige» med organisasjonens syn.

– Dette er ikke en måte å fremme kritisk tenkning på, sier han fra sin plass blant tilhørerne til panelsamtalen.

Det er da det bifallende brølet kommer fra en ung mann i salen, skarpt og gjennomborende, akkompagnert av en spinkel applaus.

«Helt på trynet». En time tidligere ønsket SAIH-leder Beathe Øgård velkommen til samtale for å «gi studenter og akademikere en bedre forståelse av begrepet ‘avkolonisering av høyere utdanning’». Debatten hadde vist at det ikke var konsensus om hva begrepet egentlig betydde, mente hun. Studentorganisasjonen hadde derfor invitert fire ulike forskere som alle jobber med avkolonisering, til å fortelle om sin tilnærming.

Det var i april SAIH vedtok en resolusjon om å «støtte studenter og akademikere som fremmer avkolonisering». Det handler om å undersøke hvordan kolonitiden har preget kunnskap og maktstrukturer i akademia, og å jobbe for å motvirke det. Det har blant annet fått et knippe UiO-professorer til å kreve at universitetsledelsen kutter pengestøtten til SAIH, de såkalte «SAIH-tierne», som alle studenter kan velge å betale sammen med semesteravgiften. Rektor og prorektor ved universitetet svarte med en anbefaling om å legge det betente begrepet avkolonisering til side. Gundersen, på sin side, gikk nylig ut i Universitas og kalte SAIHs resolusjon «helt på trynet».

– Dere synes å mene at ulike epistemologiske systemer burde likestilles, for eksempel urfolks epistemologi. Det synes jeg er relativiserende, fortsetter han.

For å oversette: Epistemologi er læren om hva vi kan vite og om hvordan vi oppnår kunnskap. Gundersen frykter at urfolks verdens- og kunnskapssyn, for eksempel sjamaners åndelige praksis, skal sidestilles med den vestlige vitenskapstradisjonen.

– Hvorfor, er det en som spør.

– Fordi de tar feil, det er det enkle svaret, svarer biologen, og legger ut om farene ved alternativ medisin. Skal troen på at hjerteformede blader kan kurere hjertesykdommer, sees på som like vitenskapelig som medisinfaget?

– Gå hjem og les Karl Popper! er det en som roper.

– Har du et spørsmål, spør en på fremste rekke.

– Nei, jeg holder et innlegg, svarer Gundersen.

Flere publikummere ler. Morgenbladets utsendte kan ikke høre noe til «buingen» som Minervas journalist senere rapporterer om fra samme møte.

– La oss høre flere spørsmål, sier møtelederen.

– Så du vil stoppe meg?

– Gå hjem og les Karl Popper! er det en som roper.

Behov for avklaring. SAIH hadde valgt å invitere forskere som faktisk jobber med avkolonisering, for å avklare hva som ligger i begrepet. Men hvor vanskelig kan det være å svare på Gundersens innvending? Ønsker fortalerne for avkolonisering å sidestille urfolks kunnskapssyn med vitenskap? Det er ikke klargjørende når en av paneldeltagerne, Maria Guzman-Gallegos, postdoktor i sosialantropologi ved UiO, sier at problemet er hvordan begrepet «sjamanisme» er konstruert «i motsetning til vitenskap». Ja vel, men betyr det at sjamanisme skal sidestilles med vitenskap, eller ikke?

SAIHs resolusjon etterlot også rom for tvil: «Høyere utdanningsinstitusjoner bør formidle kunnskap som ikke ensidig fremmer en vestlig kunnskapsforståelse», sto det blant annet. Betyr dette at vitenskapens metoder ikke lenger skal være enerådende ved universitetene? Samme dag som panelsamtalen la imidlertid SAIH ut en tekst om hva organisasjonen mener med «urfolk og afroetterkommeres epistemologi» med konkrete og opplysende eksempler.

Svaret til Gundersen. Men så skjer det noe. En av paneldeltagerne, Tor A. Benjaminsen, samfunnsgeograf fra NMBU, bryter inn og sier at Gundersen må få snakke. Selv har Benjaminsen forsket på reindrift og fortalt om hvordan innsikt i samenes egen praksis kan korrigere feiloppfatninger som har formet statens forvaltning av reindriften. Han viste blant annet til forestillingen om at for mange rein tærer på beitegrunnlaget, som er blitt brukt som argument for å redusere antallet rein og reineiere. Forskning har derimot vist at nivået av biomasse ikke har sunket i reindriftsområder.

Benjaminsen bedyret at han beskjeftiger seg med fakta og empiri i sin forskning, men at han også er interessert i den praktiske kunnskapen samene har utviklet over flere generasjoner, på samme måte som at «man ikke kan bli en god håndverker av å lese».

– Det handler ikke om å erstatte epistemologi, det handler om nysgjerrighet, sier Benjaminsen rettet til Gundersen.

– Det kan være vi er enige, bare at vi snakker ulike språk.

Da fikk vi vite det. Avkolonisering handler ifølge Benjaminsen ikke om å forkaste en århundrelang vitenskapstradisjon, men om å undersøke hva som kan ha blitt neglisjert av andre tankesett. Så kort, så enkelt.

Det var ikke mulig å høre det. Men kan det ha vært der, i det øyeblikket, at luften gikk ut av den store ballongen som var sommerens oppblåste uenighet om avkolonisering?

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Aktuelt