Annonse

Annonse

09:50 - 12. mai 2017

To utfordringer til venstresiden i populismens tidsalder

RØYST: Høyrepopulismen henter kraft fra venstresidens kulturelle og økonomiske blindsoner.

Frustrasjon knyttet til økonomisk marginalisering, nedbyggingen av bygdelivet og en fragmentering av det nasjonale kultur- og verdifellesskapet virker til å være i ferd med å gjøre felles front mot «eliten» i samfunnet. Her fra Fredvang i Lofoten. Foto: Petr Šmerkl, Wikipedia

Røyst er eit uavhengig tverrfagleg tidsskrift som skal vere ei plattform for diskusjon og nyvinning på tvers av partilinjer på venstresida. Tidsskriftet er basert i Bergen og ynskjer å styrke politisk initiativ på Vestlandet, med nasjonalt og internasjonalt utsyn.

Fagbevegelsen i det 21. århundre
Behovet for fornyelse i fagbevegelsen er det som begynner å bli prekært, skriver David Jordhus-Lier i sitt svar til Jonas Bals “Platt om prekariatet”.

Denne artikkelen er hentet fra en av samarbeidspartnerne i Morgenbladets tidsskriftportal. Se mer fra norske tidsskrift i PORTALEN

Politikk bygges rundt fellesskap, og alle fellesskap skaper utenforskap. De ulike politiske partiene i Norge lever av politiserte grenseoppganger mellom inn- og ut-grupper: progressive og konservative, bønder og byfolk, religiøse og sekulære. Ulike grupper av mennesker som føler seg hjemme i ulike deler av samfunnet, og kjemper for å realisere ulike visjoner om hva Norge skal være.

Populismen politiserer en type fellesskap – «folket» – som skjærer på tvers av mange av de vanlige politiske skillelinjene. For «folket» er «eliten» utgruppen. Dette er ikke noe rent høyresidefenomen. I fjorårets amerikanske valgkamp solgte både Donald Trump og Bernie Sanders seg inn som folkekandidater, og lot Hillary Clinton stå igjen som elitenes kandidat. Her til lands ligger partiet Rødt an til å gjøre et historisk godt valg, ved å bruke mye av den samme anti-elitistiske retorikken om at «[d]e andre partiene har lenge levd i sin egen boble». [1]

Den populistiske politiseringen bygger på en forestilling om at det finnes en styringselite i samfunnet som, til tross for at de snakker om å gjøre ting bedre for folk, ikke egentlig ønsker, evner eller tør å gjøre det. La oss kalle dette «den populistiske tesen»: At akkurat som det finnes interessemotsetninger mellom arbeid og kapital, bønder og byfolk, religiøse og sekulære, så finnes det også interessemotsetninger mellom de som styrer og de som styres. Denne tesen har vist seg effektiv som politisk mobiliseringspunkt, men hva ligger det egentlig i den? Og hvilke utfordringer – og muligheter – byr denne nybrytningen i det politiske landskapet på for venstresiden?

HER !

Annonse

Mer fra Portalen

FETT: Identitet og splittelse i Maggie Nelsons «The Argonauts».

FETT: Er transnasjonal adopsjon et udelt gode? 

ARGUMENT: Vi ønsker ikke å være i nærheten av lik, dødssyke og farlige personer.

PROSA: Revolusjonære oppstander har blitt spredt gjennom papiret som medium. 

ARGUMENT: Hvordan CO₂-lagring egentlig fungerer.