Annonse
00:00 - 21. september 2018

Er klasse viktigere for skoleprestasjonene enn kjønn, spør Camilla Stoltenberg.

Er klasse viktigere for skoleprestasjonene enn kjønn, spør Camilla Stoltenberg.

Annonse

I februar 2017 skrev jeg her på baksiden av Morgenbladet at vi hadde skapt et nytt kjønnsgap i kvinners favør før vi har kvittet oss med det gamle i kvinners disfavør. I debatten som fulgte var det særlig én påstand som gikk igjen: Sosial klassebakgrunn har langt større betydning for skoleprestasjoner enn kjønn. Betydningen av kjønn er ikke dramatisk, ble det sagt.

I 2008 publiserte forskningsinstituttet Nova en kunnskapsoversikt om skolens bidrag til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. En av konklusjonene i rapporten lød slik: «Riktignok skårer jenter jevnt over bedre enn gutter, men forskjeller relatert til elevenes sosiale klassebakgrunn har langt større betydning for læring enn kjønn.» I 2014 oppdaterte Nova rapporten fra 2008 og fastholdt denne konklusjonen. «Klasse trumfer kjønn», skrev forskning.no i sin fyndige oppsummering av Nova-rapportene.

Mitt inntrykk er at budskapet om den langt større betydningen av sosial klassebakgrunn enn av kjønn, har hatt gjennomslag siden 2008. Jeg mener vi trenger en mer balansert beskrivelse av virkeligheten, og skal begrunne hvorfor.

For det første har sosial klasse og kjønn omtrent like stor betydning for elevenes grunnskolepoeng (karaktersnitt ganget med ti). Jeg leder et utvalg som utreder kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner for Kunnskapsdepartementet. Vi har sett på forholdet mellom grunnskolepoeng, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå med tall fra SSB. 

Konsekvensene er størst for elevene som får de høyeste og laveste karakterene.

Våren 2018 var gjennomsnittlig forskjell i grunnskolepoeng mellom gutter og jenter 4,6, mens forskjellen mellom barn av foreldre med og uten høyere utdanning var 5,9. Vi delte foreldrenes utdanningsnivå i to grupper – de med og de uten høyere utdanning – for å sammenligne med kjønn. 

Dermed blir bildet et annet enn når man deler foreldrenes utdanningsnivå i flere grupper, som Nova-forskerne gjorde før de sammenlignet «yttergruppene» med hverandre, det vil si barn av foreldre med kun grunnskole, sammenlignet med barn av foreldre med lang høyere utdanning. Da blir forskjellen omtrent dobbelt så stor, cirka 11–12 grunnskolepoeng. En slik sammenligning kan være nyttig for andre formål, men gir et skjevt bilde når man skal sammenligne betydningen av sosial klasse med betydningen av kjønn.

For det andre er ikke kjønnsforskjellen udramatisk. Det er heller ikke klasseforskjellen. At klasseforskjellen med vår regnemåte blir redusert til omtrent samme nivå som kjønnsforskjellen, betyr altså ikke at den er mindre vesentlig.

Det er en klar kjønnsforskjell i grunnskolepoeng som er omtrent like stor i alle kategorier av foreldres utdanning. Kjønn og klasse ser ut til å virke uavhengig av hverandre. En gjennomsnittlig forskjell som den vi ser for både kjønn og klasse gir store utslag, særlig når de virker sammen. 

På videregående skoler med et høyt karaktersnitt går det for eksempel langt flere jenter enn gutter. Konsekvensene er størst for elevene som får de høyeste og laveste skolekarakterene. Blant gutter med foreldre som kun har grunnskole oppnår bare 1 av 1000 mer enn 55 grunnskolepoeng. I den andre ytterkanten finner vi jenter med foreldre som har mer enn fire år høyere utdanning, der hele 159 av 1000 oppnår de høyeste karakterene.

Utvalgets konklusjon så langt er derfor at både kjønn og klasse er viktig, og har omtrent like stor betydning for skoleprestasjoner i grunnskolen. I tiden fremover vil vi gjennomgå analysene kritisk før utredningen skal leveres våren 2019. Vi ser frem til debatten om kjønn, klasse og skoleprestasjoner både underveis og etter at utredningen er ferdig.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse