Annonse
00:00 - 19. oktober 2018

Rydder opp i metoo-diskusjonen

Det som kan være flørting i én situasjon, kan være seksuell trakassering i en annen. Ny bok skal vise vei for varslere, anklagede og arbeidsgivere. 

Håndbok: Hannah Helseth og Anja Sletteland har laget et vokabular som arbeidstager og -giver kan bruke for å håndtere og forebygge seksuell trakassering. 
Annonse

Aktuell bok

Anja Sletteland og Hanna Helseth: Det jeg skulle sagt: Håndbok mot seksuell trakassering. Forlaget Manifest, 2018.



Anja Sletteland er samfunnsgeograf og skribent.

Hanna Helseth er sosiolog og forfatter. Har tidligere gitt ut boken Generasjon sex (2012).

«Dette er en bok både Peggy og Joan kunne likt», sier Hannah Helseth.

Sammen med Anja Sletteland har hun skrevet boken Det jeg skulle sagt: Håndbok mot seksuell trakassering. Peggy og Joan, de kvinnelige hovedkarakterene i tv-serien Mad Men, tilhører gruppen yrkeskvinner som på slutten av 1950-tallet måtte navigere i et arbeidsliv der sexistiske kommentarer og uønskede seksuelle fremstøt var en integrert del av hverdagen.

To tiår etter handlingen i Mad Men kom yrkeskvinnene sammen og satte ord på det de konstant ble utsatt for: seksuell trakassering. Men det skulle ta et halvt århundre før begrepet virkelig eksploderte, i form av emneknaggen #metoo – og avdekket et samfunnsproblem som mange fremdeles vegrer seg for å sette navn på og ta tak i.

– Historiene som har kommet frem i lys av metoo viser hvor vanlig det er å tro at det er en selv det er noe galt med. Når man ikke helt klarer å plassere problemet, føles det også så mye større, sier Sletteland.

Sjefens ansvar. Så hva gjør man når man blir seksuelt trakassert på jobb? Eller blir anklaget for å ha trakassert noen? Og er det fortsatt lov å flørte? Helseth og Sletteland har tatt tak i spørsmålene som kom parallelt med at det ble delt personlige historier om maktmisbruk og uklare grenser, og forsøker å «rydde opp» i debatten som fulgte. For det er forvirrende.

– Seksuell trakassering er et veldig vidt begrep. Det fine med det, er at det viser til det systematiske i handlingen som utføres – fra grove overtramp til små handlinger som over tid kan ha ødeleggende effekt. Ulempen er at ordet kan bli ganske vanskelig å bruke: Å si til noen at de har «seksuelt trakassert» deg, høres nesten ut som å anklage dem for å være en Harvey Weinstein. Men de fleste har gjort sånne småting, sier Sletteland.

I alle former for seksuell trakassering er det mangelen på gjensidighet, ikke selve handlingen, som betyr noe.

Hannah Helseth

En av dem er Helseth, som en gang i studietiden «tvangsklinte med en fyr». Han hadde ikke vist noen tegn på interesse, men hun kjørte på likevel.

– Det var ikke mitt stolteste øyeblikk, og hendelsen får meg fortsatt til å rødme. Men det er jo realiteten at mange av oss har kløna med det der, sier Helseth.

For i motsetning til mobbing, «som alltid er kjipt», kan en og samme handling være både flørting og seksuell trakassering.

– Hvorfor noe føles veldig greit i én situasjon og helt feil i en annen, betinges av kontekst og relasjon. I alle former for seksuell trakassering er det mangelen på gjensidighet, ikke selve handlingen, som betyr noe, sier Helseth.

Hun forklarer:

– Å få en halvfrekk sjekkekommentar på byen kan være veldig fint, men når sjefen din stikker innom kontoret ditt og sier det, blir det truende. Og det er det sjefens ansvar å skjønne.

De seks typene. Berit Ås definerte i 1979 fem hersketeknikker, Helseth og Sletteland har kommet frem til seks typer seksuell trakassering. Disse er uønsket berøring, sexpress, kjønnsstigmatisering, utseendebedømming, seksuelt sladder og ryktespredning. I kategorien sexpress finnes det to underkategorier, «sex med makt» og «sex uten vilje».

– I det ene tilfellet kan motivet være å dominere noen – eller man er ikke oppmerksom på den andres ønsker. Men i det som vi kaller sex uten vilje er det ikke noen som presser. Vi har med et eksempel fra en studie hvor et par våkner opp etter sex og begge anklager hverandre for sexpress, fordi ingen egentlig hadde lyst, sier Sletteland.

I det siste scenarioet mener forfatterne det ligger et seksuelt skript til grunn, som mange føler seg forpliktet til å følge.

– Her finnes det sterke kjønnsnormer. For menn gjelder det at du skal være en forfører, så skulle du plutselig si «nei faktisk så har jeg ikke så lyst», tenker du at det både går utover damas selvfølelse og din egen maskulinitet. Fordi du skal alltid være på. Det er rollen din, sier Helseth.

Fra jentas perspektiv. Den mannlige overordnede som i Mad Men kommenterer utseendet til nyansatte Peggy, er innom alle de tre motivene man kan ha for å trakassere noen, slik Helseth og Sletteland kategoriserer dem: Han ønsker å imponere sjefen sin og være «en av gjengen», han bruker seksuell trakassering som hersketeknikk for å sette henne på plass, og han er litt betatt, men uttrykker dette begjæret på en klønete måte.

At det er først nå samfunnet tar problemet på alvor, mener Helseth til en viss grad skyldes «en perspektivforskyvning»:

– I dag ser vi situasjonen og handlingen mye mer fra den unge jentas perspektiv – å spørre hva hun hadde på seg eller å spekulere i intensjonen hennes blir ikke gjort på samme måte som før.

En sak som særlig har endret karakter etter metoo, er Lewinsky-saken. 20 år senere foregår samtalen om makt, samtykke og kjønn på helt andre premisser. I år skrev Monica Lewinsky en tekst om hvordan hun i det siste har innsett at det kanskje ikke forelå et «ordentlig» samtykke i forholdet hennes til president Bill Clinton, som følge av forskjeller i makt og alder.

Helseth og Sletteland skriver at seksuell trakassering starter med at en person føler et ubehag.

– Men man skal være litt forsiktig med å begynne å tolke sin seksuelle CV gjennom et metoo-lys. Det er alltid mulig å tenke at «jeg var jo ganske full» eller «ville jeg egentlig». Det er ikke sikkert det er så smart å gå ned den gaten, sier Helseth.

Populærkulturens rolle. Gode varslingssystemer er ifølge Helseth like viktig for rettssikkerheten til den som blir anklaget, som for den som varsler.

– All forskning viser at konflikter som blir behandlet dårlig, eskalerer. Trakasseringssakene ved Kunsthøgskolen i Oslo er et godt eksempel på det.

En populærkultur som åpner opp for å dramatisere seksuell trakassering, kan også være med å forebygge. Forfatterne henter inspirasjon fra blant annet fotballtrener Helena Mikkelsen i tv-serien Heimebane, som opplever å bli trakassert av en annen trener. Seeren kommer tett på hva det krever å stå i en slik situasjon, og hvor umulig det kan virke å få en rettferdig behandling som utsatt.

– Blir vi mer vant til å se kvinner som subjekter, vil det også være med på å utfordre kulturen rundt seksuell trakassering, sier Sletteland

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Kultur