Aktuelt

«Alle visste det»

En person er avsatt og en har gått av etter varsler om seksuell trakassering ved Kunsthøgskolen i Oslo (Khio). To nye varsler behandles nå ved skolen. Samtidig politianmelder skolen trusler mot en lærer som engasjerte seg i metoo-debatten.

---

Varslingssakene

I desember i fjor mottok Kunnskapsdepartementet varsel om alvorlig seksuell trakassering ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Etter hvert kom det, til både Khio og Kunnskapsdepartementet, flere varsler om totalt tre ansatte.

20. juni lå konklusjonen fra de tre sakene klar: Én fikk sparken, én sa opp, og i det siste tilfellet var varselet ikke tilstrekkelig underbygget, ifølge et eksternt varslingsutvalg.

Nå undersøkes det to nye varsler som kom i sommer.

Kunsthøgskolen i Oslo underviser i fagområdene teater, dans, opera, kunst og håndverk, design og billedkunst.

---

De første bokstavene ble limt opp torsdag før semesterstart, skåret ut i tykt, hvitt papir.

Welcome to love and fuck with khio

Happy to have you

Så vokste teksten fra topp til bunn, inntil hele trappen utenfor Kunsthøgskolen (Khio) var dekket med bitende kritikk av skolen og dens behandling av varsler om trakassering.

A top institution piling up with reports

Where a professor got away with sexual harassment for a decade

Studenter som spiste lunsj på trappetrinnene i dagene etterpå, kunne ikke bli enige om teksten var fjernet eller bare hadde blåst vekk. Personen bak teksten var strengt anonym, som alt i sakene rundt denne institusjonen de siste månedene.

Det hviler en anspent stemning over Khio. Det som begynte med et generelt metoo-opprop innen teater og dans sist høst, rettet seg snart mot skolen. Tre varslingssaker kom på bordet. En mengde mennesker er involvert, følelsene er opprivende, spekulasjoner og rykter sprer seg. To personer har umerkelig forsvunnet fra listen over ansatte.

– Da jeg studerte, hørte jeg rykter om en lærer, sier Oda Bjørholm som gikk ut i år og var aktiv i et av metoo-oppropene. Hun sier man ved skolen «hadde gravd dette under bakken», og at det ble holdt nede av lærerne og de ansatte.

– Stemningen var sånn «dette snakker vi ikke om», som om de håpet alt fikk fortsette som før.

Men konfliktene er langt fra over. I stedet for å avklares med konklusjonen på tre varslingssaker før sommeren, blusser det nå opp igjen med to nye saker.

Norske kunstmiljøer er små, de samme personene møter hverandre igjen og igjen, sitter i komiteer med hverandre, og kan avgjøre hverandres karrierer.

– Alle kjente alle, sier Bjørholm. – Det var vanskelig å vite hvem man skulle henvende seg til. Enten så var læreren bestevenn, nær arbeidskollega eller hadde en annen nær relasjon til den det gjaldt.

– Alt i disse sakene er bare skjult, «innimellom», det er helt jævlig, sier en tidligere student.

Sak 1: Den avskjedigede

20. juni i år konkluderte skolen i de tre varslingssakene, som alle knytter seg til skolens to avdelinger for scenekunst. En person fikk sparken. Ifølge en av varslerne hadde han et unaturlig forhold til mange av jentene og var ekstremt flørtende. En annen varsler har beskrevet at han befølte henne. Han underviste, og hadde også en rolle i kulturlivet der han var i posisjon til å kunne gi studentene jobb.

En tidligere elev sier at «alle visste det», det var «godtatt», «det er bare sånn han er».

Varslene gikk tilbake til 1990-tallet, men de hadde ikke ført frem, før flere kvinner under metoo-kampanjene #stilleføropptak og #nårdansenstopper sist høst begynte å utveksle historier i lukkede facebookgrupper. Mannen hadde en relasjon til en ansatt i skolens administrasjon. Studentene hadde erfart at varsler ikke førte frem, og sendte varselet direkte til Kunnskapsdepartementet, der varselet ble omtalt som «svært alvorlig».

Stemningen var sånn «dette snakker vi ikke om», som om de håpet alt fikk fortsette som før.

—   Oda Bjørholm, tidligere student

Etter en gjennomgang med eksterne rådgivere, konkluderte skolen at det var «sannsynliggjort» at det hadde «forekommet brudd på allmenne normer for akseptabel adferd, tilfeller av seksuell trakassering og brudd på de etiske retningslinjene». I den eksterne gjennomgangen ble det kritisert at et varsel fra 2010 ikke ble fulgt opp.

Når vi ringer den tidligere ansatte, henviser han til advokat Mariann Helen Olsen. Hun sier mannen har klaget på avskjedigelsen.

– Lovens vilkår er ikke oppfylt, sier hun. – Statsansattloven setter strenge krav for avskjedigelse.

Klagen er under behandling.

Saken rammer Khio spesielt hardt på grunn av den oppsagtes relasjon til en person i skolens administrasjon. Morgenbladet har snakket med vedkommende, som avviser å ha hatt personalansvar for mannen eller å ha beskyttet ham. Den eksterne gjennomgangen har ikke gitt hold til kritikken om «at interne relasjoner mellom ansatte skal ha hindret eller vanskeliggjort varsling».

Sak 2: Den internasjonale kunstneren

Person nummer to var en kunstner med en internasjonal karriere, en mann ingen scenekunstnere ville legge seg ut med. Khio mener i sin gjennomgang at «det ikke er grunnlag for å konkludere med handlinger som representerer seksuell trakassering», men mener de etiske retningslinjene sannsynligvis er brutt. Han sluttet selv før spørsmålet om avskjed ble behandlet.

Vi kontakter ham og spør om et intervju.

«Sure we can», er svaret på e-post.

Han foreslår en Skype-samtale, men melder seg aldri igjen.

Noen studenter

Trappen som for noen dager siden var dekket av tekst, ligger i sol når studenter en formiddag trekker ut i den kjølige høstluften. De diskuterer teksten i trappen.

– Når det er det første man ser, er det en påminnelse om at man skal fortsette å være kritisk til skolen, sier kunst- og håndverksstudent Nanna Amstrup.

Thyra Dragseth, student på tredjeåret, har merket seg rektor Mortensens ord om at diskusjoner rundt metoo-sakene helst bør føres i organiserte forum som studentutvalg. Selv mener hun de bør føres i offentligheten.

– Slike ting holdes ofte utenfor de fleste studenters rekkevidde. Det er rart, på en kunstskole, at slike stunts ikke får bli stående, sier hun.

Blant studentene finnes ulike strategier for å hanskes med et miljø der trakassering forekommer. En student gjengir en holdning blant enkelte om at man selv kan velge hvilke professorer man vil omgås, at man kan velge bort de man ikke vil jobbe med, og at man derfor ikke trenger å «fjerne» dem.

Noen har hørt at en professor ikke er tilbake til semesterstart. Han var litt «brysk og politisk ukorrekt» i stilen. De lurer på hva som skjer med ham.

Sak 3: Han som får fortsette

Det finnes en tredje sak, også den på scenekunst.

En tidligere studenttillitsvalgt forteller at hun i 2011 fikk et uoffisielt spørsmål fra en person ved skolen om det var tilrådelig å ansette vedkommende.

– Jeg svarte at det var en dårlig idé, gitt det jeg hadde hørt om ham fra et tidligere arbeidssted, sier kvinnen. – Jeg var bekymret for at han var så involvert og sosial med elever etter skoletid. Det virket uprofesjonelt.

Jeg var bekymret for at han var så involvert og sosial med elever etter skoletid. Det virket uprofesjonelt.

—   tidligere studenttillitsvalgt

– Hva tenkte du da han likevel ble ansatt?

– Jeg syntes det var rart.

Hun hørte aldri noe mer.

De eksterne rådgiverne skriver at skolen ikke gjennomførte referansesjekk ved ansettelse av en av de aktuelle personene, men opplyser ikke hvem det gjelder. «Dette er kritikkverdig, og de eksterne rådgiverne mener det er problematisk at Khio ikke har klare retningslinjer for referansesjekk ved kalling.»

Etter metoo varslet to kvinner om mannen. I uttalelsen fra Khio heter det at «påstanden om at det har forekommet seksuell trakassering/tilnærmelser er ikke tilstrekkelig underbygget og saken må derfor avsluttes». Mannen får fortsette i jobben.

– Det ble konkludert at det ikke var grunnlag for å gjøre noen konklusjon, sier rektor Jørn Mortensen.

– Det heter at varslene «ikke er tilstrekkelig underbygget». Hvor mye har dere gjort for å underbygge dem?

– Vi har gjort hva vi kan for å finne ut om det kan sannsynliggjøres at det påståtte har skjedd. Konklusjonen er at man ikke har tilstrekkelig grunnlag for dette.

– Har dere brukt store ressurser på å finne dokumentasjonen?

– Vi gjør ikke etterforskning som sådan, men vi har brukt store ressurser, ikke minst på ekstern hjelp. Vi undersøker om påstandene kan sannsynliggjøres ved å lytte til alle involverte, og sjekke om andre kan verifisere det. En utfordring er at det er anonymitet hele veien. Da er det vanskelig å få kontradiksjon. Når en sak er anonym, kan ikke den det er varslet på, identifisere varsleren, tidspunkt og sted.

– Er det da fare for at vedkommende bare kan nekte, og slipper konsekvenser?

– Jo. Alltid.

– Er det problematisk at denne personen fortsetter i jobben?

– Nei. Jeg må forholde meg teknisk til dette.

En tidligere student som kjenner saken godt, sier at varslerne reagerte med vantro da mannen nektet for alt og gikk fri.

Dosenten Stene

Dekan ved teaterhøyskolen på Khio, Jon Refsdal Moe, sa opp jobben 30. juni, ti dager etter at varslersakene ble konkludert. Han sier det skyldes at jobben var for administrativ, mens han ønsket seg en stilling der han kunne være en god faglig leder og utøve faglig praksis.

Har oppsigelsen noe med varslersakene å gjøre?

– Det er jo ikke inspirerende å jobbe et sted det er så mye støy rundt, men denne avgjørelsen tok jeg uavhengig av disse sakene.

En kilde opplyser at det finnes ansatte som bærer på en frykt, at det på Khio, der ulike ideologier og fagmiljøer møtes, oppstår konflikter og kamp om stillinger, der studenter og metoo-rykter kan inngå i et spill.

En kvinnelig ansatt hevder at mye feilinformasjon verserer, at ansatte blir satt i gapestokk og utsatt for hevnkampanjer.

Øystein Stene, som er dosent ved Teaterhøgskolen på Khio, skrev i vår et essay om metoo i Samtiden. Nå vil han ikke la seg intervjue.

I Samtiden beskrev han innholdet i en lukket facebookgruppe, «KUN for skuespillerinner», som han fikk innblikk i. I hans beskrivelse ble gruppen et slags ekkokammer, der medlemmene egger hverandre opp og blir mer ytterliggående fordi de kan være anonyme. «Selve krafta vår ligger i det kollektive og ansiktsløse», siterer han fra en facebooktråd.

Stene skriver i essayet at diskusjonene snart rammet hans egen arbeidsplass, Khio. «Enkelte begynte nå å dele sine mailutvekslinger med rektor og dekan med de andre. Det kom flere varslinger om pedagoger ved Kunsthøgskolen, og varslingene ble lekket til mediene.»

Stene skriver at han med metoo-oppropene så «en aksjonistisk kvinnebevegelse ta form foran øynene på meg, i nærmiljøet mitt, i kretsen min av venner og kollegaer». Det bekymret ham at gruppen samlet seg om et narrativ og «repeterte den samme fortellingen om og om igjen». «At andre innspill ikke kom til, eller i beste fall ble pepet ut, skremte meg.» Han følte, skriver han, et «dypt ubehag ved den autoritære tonen og den ubehagelige massementaliteten denne bevegelsen har vært preget av».

Stenes tekst vekket harme. Den ble tolket inn i saker som pågikk ved Khio. Flere debattanter reagerte på at han siterte fra en lukket facebookgruppe. Stene har skrevet at han trolig ville handlet annerledes hvis han visste at det var studenter i gruppen.

Rektor Jørn Mortensen har lest noen av reaksjonene som Stene har mottatt. Han sier:

– Hvis polariseringen i debatten betyr at dette er språket man bruker, er det et nederlag for oss alle.

Han opplyser at Khio nå vil politianmelde trusler mot Stene.

– Er det dødstrusler?

– Ja, sier Mortensen.

Varsleren Shumba

«Det er ikke en såpeopera disse greiene, det er en sjampo-opera, herbal essence, skum på skum», sier Iselin Shumba, tidligere elev ved Khio.

Det er ikke en såpeopera disse greiene, det er en sjampo-opera, herbal essence, skum på skum.

—   Iselin Shumba, tidligere student

Hun har levert varsler på vegne av to kvinner.

– Jeg har brukt et halvt år av livet mitt på dette, prøvd å gjøre det så hensynsfullt som mulig. Og så står han det varsles om og bare nekter for alt, sier hun når vi møtes.

Hun sier folk i miljøet er stresset, redde for at noen «skal få panikk og gjøre noe dumt». Hun nevner den svenske teaterprofilen Benny Fredriksson, som det ble varslet mot og som tok sitt eget liv i mars.

Hun snakker om forholdet mellom studenter og lærere.

– Jeg vil bare at folk skal forstå hvor intenst vi jobber sammen, hvor intime vi er, sier hun. – De som skal instruere deg, de menneskene kan være alt du har. Du blottlegger deg fullstendig foran dem. Du er stormforelsket i regissørene, han som spiller mannen din, spiller kjæresten din. Og i periodene med prøver er dere sammen i åtte-ti timer hver dag. Å skjule en tiltrekning da, det går ikke an. Som profesjonell venner du deg til at slike følelser oppstår, men som student vet du ikke dette. De som har forståelse for posisjonen og rollen sin, vil aldri, selv om studentene kler seg nakne foran dem, ha sex eller utnytte situasjonen. De vil forstå at studenten er forvirret. Men noen forstår ikke hvilken posisjon de har, og tar seg til rette.

Om personen hun har levert varsler mot på to kvinners vegne, sier hun:

– Jeg er veldig glad i ham, han er en fantastisk scenekunstner. Jeg håper han ikke forsto at det han gjorde, var galt. Jeg håper det er frykt og ikke bevisst fornektelse som gjør at han nå benekter anklagene.

Hun leser opp en melding fra mobilen. En tidligere lærer antyder at hun er drevet av en «hevnfull fryd». Hun stusser over formuleringen.

– Metoo ikke har noe med hevn å gjøre.

Varsleren Haugen

Aurora Louise Haugen er en av dem som varslet mot mannen som ble avskjediget etter konklusjonen på varslingssakene i juni. Hun skildrer blant annet følgende episode: På et arrangement utenfor skolen for noen år siden kom han bort til henne. Han sa at hun så kald ut, og la jakken sin over henne. Han sa at han trengte noe i brystlommen. Så tok han hånden inn i jakken og befølte henne. Hun sa at det ikke var greit. «Det går fint, vi er ikke på skolen nå», sa han.

– Jeg og en annen jente hadde lyst å varsle om denne læreren, men turte ikke i begynnelsen, sier Haugen.

Flere studenter hadde lignende opplevelser. De mente læreren hadde en seksuell sjargong, var svært «fysisk» og tråkket over grenser.

Det er kvalmende at en ledelse som visste om dette og viste så dårlig dømmekraft, fremdeles sitter.

—   Aurora Louise Haugen, tidligere student

I november 2016 varslet Haugen og to andre studenter skolens ledelse. De skrev først et anonymt brev. De fikk beskjed om at de måtte stå frem med navn hvis varselet skulle tas videre. Det gjorde de.

– Det sjokkerte meg at de ikke var overrasket over hvem personen var, sier Haugen. – De sa at han hadde fått advarsler før. Undertonen fra ledelsen var litt, «er dere sikker på at dere vil gå videre med dette?» I møter fikk vi beskjed om at læreren trengte å vite hvem vi var, og ble spurt om det var greit. Vi sa ja. I ettertid hørte vi at ledelsen trodde vi sa nei, og da ble ikke varselet tatt videre.

Haugen sier:

– Det er kvalmende at en ledelse som visste om dette og viste så dårlig dømmekraft, fremdeles sitter etter en sånn sak. Det er bisart. Tiltakene kom for sent.

– Hva burde ledelsen gjort?

– Handlet mye tidligere. De innrømmet selv overfor oss at de hadde visst hva som foregikk i mer enn et tiår, uten å gjøre mer med enn å gi læreren advarsler.

– Savner du en innrømmelse på dette fra ledelsen?

– Ja, det gjør jeg.

Rektor Mortensen

Når vi møter rektor Jørn Mortensen på hans romslige hjørnekontor på Khio, opplyser han at de nå undersøker to nye saker. Varslene kom i sommer.

– Når vi får varsler inn, må vi undersøke om de utløser aktivitetsplikt. Det går på alvorlighetsgrad i vårt etiske regelverk. Disse sakene er av en slik alvorlighetsgrad at de må undersøkes, sier han.

Onsdag denne uken gikk det ut e-post til dekaner og seksjonssjefer om de nye sakene. Mortensen ønsker at de behandles raskt, det skaper mistro når saker ligger uavklarte.

– Er følelsene på Khio ute av kontroll?

– Skal man ha kontroll på følelsene? Dette er ikke en maskin. Det er en institusjon med utviklet affektapparat. Jeg har tatt til orde for å utvikle en uenighetskultur, så ting ikke forsvinner inn i skjulte rom på nettet.

– Hvorfor måtte verket i trappen bort?

– Det var i ferd med å falle fra hverandre. Det var ikke ment å være varig. Det var sett, dokumentert, diskutert, og vil bli diskutert videre.

– Hvilken anerkjennelse har du gitt til dem som gravde opp metoo-sakene?

– Vi vet ikke hvem de er. I kontrakten mellom oss og varslerne skal det være full anonymitet.

Vi forelegger ham kritikken fra varsleren Aurora Louise Haugen, om at det er «kvalmende at en ledelse som viste så dårlig dømmekraft» i 2016, fortsatt sitter. Han svarer at saken førte til avskjedigelse, og at skolen i januar ga en uforbeholden unnskyldning til alle som har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. «Hvis unnskyldningen ikke har nådd varsleren, vil jeg gjenta den», sier han.

– En person i administrasjonen har en relasjon til en av dem det ble varslet om. Hva betydde det?

– Det er undersøkt av eksterne. Varslet gikk til departementet fordi det var tvil om vi kunne håndtere dette på en ordentlig måte. Og det kom anonymt. De interne relasjonene ble også undersøkt av de eksterne rådgiverne.

– Har du følt at du har tillit blant studentene til at Khio vil rydde opp?

– Tillit er ikke noe man vedtar eller kjøper på supermarked, man bygger det opp over tid. Min plikt er å jobbe så hardt jeg klarer, og så får tilliten bygge seg opp etter hvert.

– Nå er det snakk om fire, kanskje fem saker. Er det en ukultur på Khio?

– Jeg synes vi skal være forsiktig med å si det. Ansatte kjenner seg ikke igjen i den beskrivelsen. Det er ikke statistisk sett mange tilfeller av uønsket seksuell oppmerksomhet her, i forhold til sektoren. Men dette er ikke en numerisk øvelse. Det kan hende at disse to nye sakene kommer nå, fordi man har bygget tillit til at man kan håndtere saker. Det kan være et godt tegn at sakene nå kommer frem.

– Er det et problem for deg i disse sakene at du er mann?

– Ikke for å jobbe med sakene, men jeg hadde en interessant erfaring før disse sakene kom, på et frokostmøte på Nationaltheatret før jul. Jeg merket at det å være mann i lederstilling med grått hår over femti … ikke at det var demonisert, men det ga heller ingen fordeler. Det var en interessant erfaring. Og jeg tenkte, «slik er det mange som har det».

– Har du vurdert å trekke deg?

– Nei.

– Har det roet seg, er disse sakene over?

– Nei. Dette er ikke tilbakelagt. Tilliten som eventuelt er bygget opp, er skjør.

***

Fredag er det innkalt til informasjonsmøte for studentene ved Kunstakademiet. Ifølge innkallelsen gjelder det «de pågående undersøkelsene».

– Det er ikke et møte, vi skal informere studenter … det er ikke mitt møte, det er dekanen sitt møte, jeg skal bare være til stede. Jeg gir ingen kommentarer, sier Svetlana Trofimova ved personalavdelingen og legger på.

Vi prøver dekan Stine Hebert, som har sendt ut innkallingen:

– Ring rektor, sier hun og legger på hun også.

Rektor vil ikke bekrefte om møtet har noe med varslingssakene å gjøre, da «det bidrar til identifisering».

I innkallingen står det: «Jeg oppfordrer alle til å vise respekt for hverandre og gå på møtet for å bidra til å minimere rykter og spekulasjoner».

Mer fra Aktuelt