Kommentar

Espen Hauglid om det nye regjeringskvartalet

En vemodig tanke slo meg på vei opp Akersgata forleden, mens jeg passerte mellom VG-huset og Johan Nygaardsvolds plass: Uansett hva som skal bygges her, blir det dårligere enn det vi hadde.

Ikke fordi nytt alltid er dårligere enn gammelt – man kan godt argumentere for at Erling Viksjøs modernistiske høyblokk er mer verdifull for Oslo enn Empirekvartalet den fortrengte, uansett hvor dypt savnet det er. Heller ikke fordi arkitektene som har konkurrert om å tegne det nye regjeringskvartalet står noe faglig tilbake for Viksjø og hans kompanjonger. Lederen for vinnerteamet, Gudmund Stokke fra Nordic Office of Architecture, har fått et velfortjent ry verden over for arbeidet med Oslo lufthavn på Gardermoen, blant mye annet.

Les Gaute Brochmanns kommentar: Bortkastet arkitektkonkurranse

Problemet er enkelt og fortvilende banalt: Arkitektene har fått i oppdrag å trøkke inn altfor mange arbeidsplasser på en for liten tomt. Vinnerforslaget Adapt legger opp til et bruttoareal på 144 400 kvadratmeter, inkludert de bygningene som allerede står der. Det er over 50 000 kvadratmeter mer enn nå.

Alle departementene skal inn i dette ene storkvartalet, unntatt Forsvarsdepartementet, som får lov til å bli på Akershus festning. Bygningene på vestsiden av Akersgata – R5 fra 1996 og R6, som ble tatt i bruk så sent som i 2012 – skal ikke lenger huse statsråder og byråkrater. Y-blokken, fra 1970, skal rives.

Utover en noe ullen idé om at samboerskapet skal skape et nytt «departementsfellesskap», er flyttingen og rivingen begrunnet med sikkerhet. Og sikkerhetsvurderingen får publikum selvsagt ikke se. På én side er det enkelt å forstå. Samtidig gjør hemmeligholdet, kombinert med statsråd Jan Tore Sanner og statssekretær Paul Chaffeys stivnakkede insistering på at ingenting kan endres, at det er lett å mistenke at de sikkerhetsmessige rådene kan ha blitt tolket slik at de støttet avgjørelser som ville blitt tatt uansett.

En av flere grunner til å ønske seg at Y-blokken fikk stå, var Pablo Picasso og Carl Nesjars sandblåste kunstverk henholdsvis i foajeen og på gavlveggen mot Akersgaten. Måkene og Fiskerne flyttes i den foreliggende planen til henholdsvis et skrånende nybygg som ser ut til å lene seg mot høyblokken, omtrent der Y-blokken ligger nå, og til et av de ganske nøkterne høyhusene som er planlagt mellom Grubbegata og Møllergata.

Etter reklametegningene å dømme, vil Fiskerne kunne skimtes fra Youngstorget. Det blir en daglig påminnelse om at en sentral del av hovedstaden er snudd 180 grader rundt for alltid.

Mer fra Kommentar