Kultur

Dødsmesse passerer helt og fugler

Morgenbladet-lesernes kåring av orkesterverk nærmer seg et crescendo.

Tirsdag ved lunsjtid var det avlagt 299 stemmer på morgenbladet.no/klassiker, der vi ber leserne nominere et orkesterverk de synes alle burde høre. Ludwig van Beethovens niende og siste symfoni har fortsatt flest stemmer, med Igor Stravinskijs Vårofferet på en sterk andreplass. Men i løpet av helgen har Ludwig Amadeus Mozarts Requiem, skrevet i hans dødsår 1791, rykket oppover på listen. Den har nå flere stemmer enn de to verkene som delte tredjeplassen på torsdag, ornitolog og komponist Olivier Messiaens fuglesanginspirerte Turangalila-symfoni og Beethovens tredje symfoni, som han dediserte til Napoleon da han skrev den i 1803. Da Napoleon lot seg krone til keiser, endret en skuffet Beethoven dedikasjonen, slik at symfonien ble «til minne om en stor mann».

Siden det er så tett mellom kandidatene, og så lite skal til for å endre sammensetningen av listen, blir det kunstig å lage en topp ti foreløpig. Her er alle verkene som har fått fire eller flere nominasjoner:

  • Ludwig van Beethoven: Symfoni nr. 9 (1824) – 15 stemmer
  • Igor Stravinskij: Vårofferet (1913) – 10 stemmer
  • Wolfgang Amadeus Mozart: Requiem (1791) – 9 stemmer
  • Ludwig van Beethoven: Symfoni nr. 3 («Eroica», 1803) – 7 stemmer
  • Olivier Messiaen: Turangalila (1948)  – 7 stemmer
  • Ludwig van Beethoven: Symfoni nr. 5 («Skjebnesymfonien», 1808) – 6 stemmer
  • Antonin Dvorak: Symfoni nr. 9 («Fra den nye verden», 1893) – 6 stemmer
  • Giuseppe Verdi: Requiem (1874) – 5 stemmer
  • Sergej Rakhmaninov: Klaverkonsert nr. 2 (1901) – 5 stemmer
  • Gustav Holst: Planetene (1920) – 5 stemmer
  • Johannes Brahms: Symfoni nr. 4 (1885) – 4 stemmer
  • Anton Bruckner: Symfoni nr. 8 (1890) – 4 stemmer
  • Pjoter Tsjajkovskij: Symfoni nr. 6 («Pathétique», 1893) – 4 stemmer
  • Gustav Mahler: Symfoni nr.  2 (1903) – 4 stemmer

Om du har lyst til å lytte litt lenger utenfor allfarvei, kan du jo prøve noen av verkene som er nominert én gang, for eksempel disse:

Hans Rott: Symfoni i E-dur (1880)

Om Rott heter det lakonisk i referanseverket Grove Dictionary of Music at «17. september 1880 oppsøkte han Brahms for å be om råd, men ble avvist. Innen en måned var han blitt gal.»

Niels Gade: Efterklange af Ossian (1840)

Denne ouvertyren, den danske komponistens gjennombruddsverk, hadde mottoet «Formel hält uns nicht gebunden, unsre Kunst heisst Poesie – Formler binder oss ikke, vår kunst heter poesi.»

Hjalmar Borgstrøm: Tanken (1916)

«I mange år stod Tanken som et moderne hovedverk i norsk musikk. Publikum festet seg kanskje mest ved den slående bruken av sirene og ambolt når industrialismen skal beskrives i siste sats. Kritikere i inn- og utland roste den formmessige klarheten, logikken, overblikket, den virtuose orkesterbruken og den intense musikalske fremdriften,» skrev professor Erling E. Guldbrandsen i boken Et eget århundre – norsk orkestermusikk 1905-2005 (Press Forlag 2005)

Lili Boulanger: Psalm 130, Du fond de l’abîme (1917)

«Hun er moderne, hun er storslått. Det er ingen grunn til at dette verket skal være mindre kjent enn for eksempel Gabriel Faurés «Requiem»,» skrev komponist Maja S.K. Ratkje her i avisen for et par år siden.

Roy Harris: Symfoni nr. 3 (1938)

«Jeg regner dette verket som ikke bare en av århundrets beste symfonier, men også som en av århundrets sterkeste romaner eller filmer,» skriver Kåre A. Lie, som har nominert Harris.

Avstemningen er åpen til 31. januar. Du kan melde inn din kandidat på Morgenbladet.no/klassiker – og høre mer i radioprogrammet Ring inn musikken på NRK Klassisk på hverdager klokken 9–11.

Mer fra Kultur