Annonse

Annonse

00:00 - 03. juni 2016

— Sjeldent og svært beklagelig

En amerikansk investors trusler mot den kritiske dokumentaren The Magnitsky Act skaper bekymring for ytringsfriheten.

Kritisk offentlighet: – Uten å tenke på rettssaker akkurat nå, så er det klart at det er generelt viktig for oss å kunne sette forskjellige lys på dokumenterte saker, vise filmer som stiller spørsmål, sier festivalsjef Anita Svingen. Foto: Ellen Lande Gossner

DETTE ER SAKEN

  • Kortfilmfestivalen i Grimstad arrangeres 8.–12. juni. En av filmene på programmet var The Magnitsky Act av regissøren Andrej Nekrasov. Den har fått støtte av blant andre Fritt Ord og Norsk Filminstitutt.
  • Filmen gir et lite flatterende bilde av den amerikanske investoren Bill Browder. Han har sagt til Dagbladet at han vil gå til sak mot festivalen om den vises.
  • The Magnitsky Act har «et budskap som til forveksling likner på det de russiske myndighetene de siste fem åra har forsøkt å overbevise verden om», skrev tre representanter for Helsingsforskomiteen i en kronikk i Dagbladet 27. mai.

Den russiske advokaten og revisoren Sergej Magnitskij så ut som en martyr fra det øyeblikket han døde i et fengsel i Moskva 2009, etter nesten ett år i varetekt og like før saken hans måtte opp for retten.

Ingen utenfor Russland tvilte på historien han fortalte, om et korrupt russisk politi og et embedsverk som hadde hendene dypt nede i pengekasser de i prinsippet skulle beskytte.

Og til å ha vært såkalt handlingslammet i mange år, reagerte USAs politikere raskt (og nærmest enstemmig): I 2012 vedtok kongressen den såkalte Magnitsky Act. Loven innebar at russiske embedsmenn som var antatt å ha vært koblet til Magnitskijs fengsling og død, ble utestengt fra USA og amerikansk finansvesen. Amnesty International og Helsingforskomiteen ser Magnitskij som en martyr i kampen mot korrupsjon og for transparens i Russland, og det gjør ikke minst Magnitskijs gamle sjef, investoren, millionæren og aktivisten Bill Browder.

 

En sjelden opplevelse. Den regimekritiske regissøren Andrej Nekrasov ble også rørt av historien om Magnitskij, men The Magnitsky Act, filmen som ble resultatet av hans arbeid og som er produsert av Torstein Grude i det norske produksjonsselskapet Piraya, har endt opp med å vise noe helt annet enn den oppleste versjonen. Det er andre skurker og andre helter, og Bill Browder kommer for å si det forsiktig ikke godt ut av filmen. Nå forsøker han å hindre visninger av filmen, hvor som helst, over alt. Også i Grimstad.

Helt prinsipielt vil jeg si at det vil være en svært ­uheldig utvikling om små aktører som Kortfilm­festivalen blir truet til taushet.

Knut Olav Åmås, Fritt Ord

Det er en uvanlig situasjon, medgir festivalsjef Anita Svingen, som ikke har opplevd noe lignende i sin sjefstid:

– I 2010 var det problemer med Stolen, en film om det svært omstridte Vest-Sahara. Der ble det krevet rettslig forføyning, men klageren fikk ikke medhold, så vi viste filmen.

– Ytringsfrihet bør finne sted, står det i Grunnloven, og det oppleves som ganske selvsagt og viktig. Har dere i det hele tatt sett for dere en situasjon som den dere nå er oppe i?

– Det er sjelden man opplever det her i Norge, og det er svært beklagelig at det faktisk skjer.

Stiftelsen Fritt Ord har bidratt til finansiering av The Magnitsky Act. Direktør Knut Olav Åmås deler Grimstadfestivalens bekymringer:

– Helt prinsipielt vil jeg si at det vil være en svært uheldig utvikling om små aktører som Kortfilmfestivalen blir truet til taushet. Det gjør offentligheten fattigere og innsnevrer det rasjonelle, åpne samfunnet.

Åmås minner om et annet Fritt Ord-støttet prosjekt:

– Generelt har vi heldigvis et rettsvesen der ytringsfriheten står sterkt. Se bare på Høyesteretts beslutning i fjor høst i saken om Ulrik Imtiaz Rolfsens dokumentarfilm om norsk rekruttering til IS, der PST måtte frigi alt beslaglagt materiale. Det var en svært gledelig beslutning for ytringsfriheten i samfunnsviktige kulturprosjekter.

Saken handler om prinsipper både for festivalsjef Svingen og for Fritt Ord-direktør Åmås. Ingen av dem ønsker foreløpig å uttale seg om selve filmen.

 

Sikringsfond for film? Det er et elefantstort problem i saken: økonomi. Bill Browder er rik, festivalen og produksjonsselskapet er fattige. Anita Svingen innser at det kan koste på flere måter å ende i retten:

– Vi vet selvsagt at det kan bli vanskelig. Bare saksomkostninger alene er dyrt, og vil kunne bety at det da blir vanskelig å arrangere Kortfilmfestivalen i 2017. Dessuten advares både jeg som daglig leder og styrets medlemmer om at vi vil bli holdt personlig ansvarlig.

Svingen ser ikke bort fra at det kunne være nyttig med et fond eller en forsikringsordning som kulturaktører kunne hente rettshjelpsmidler fra:

– Ja, det ville jo vært en viktig og ­avgjørende støtte. Denne situasjonen viser at det faktisk kanskje vil bli ­nødvendig for festivaler i Norge at noe slikt etableres.

Også Åmås synes tanken kan ha noe for seg:

– Ja, det er en interessant tanke for flere skapende sektorer. Særlig dokumentarfilm er blitt en helt sentral sjanger for samfunnsdebatt, og møter ofte sanksjoner og motstand, i stigende grad også juridisk. Så filmbransjen bør tenke gjennom hvordan de kan hjelpe i slike tilfeller.

 

«Veldig merkelig». Filmens produsent Torstein Grude synes situasjonen er svært vanskelig på flere måter. Ikke minst fordi både regissør Nekrasov og han selv så opp til både Sergej Magnitskij og Bill Browder i utgangspunktet:

– Vi trodde på Browder og var rystet over tyveriet av hans selskaper og drapet på Sergej Magnitskij. Og vi respekterte Browder for hans mot og vilje til å stå opp mot Putin. Men i løpet av produksjonen, da vi oppdaget at noe var galt med faktagrunnlaget, og forsto at Browders fremstilling var basert på usannheter, ble vi dypt fortvilet, funnene holdt oss oppe om nettene.

– Men det er ikke bare Browder som er kritisk til filmen, Grude? Også aktører som Helsingforskomiteen og Venstre-leder Trine Skei Grande er svært kritiske?

– Altså, Helsingforskomiteen har jo hatt ulovlig tilgang til den foreløpige klippen vår. Vi forstår ikke hvordan de kan legitimere sin oppførsel. Vi synes det er en veldig merkelig situasjon når de bestemmer seg for å forsøke å skade filmens og filmskapernes anseelse allerede før filmen er ferdig.

Han kommer nå til å ferdigstille filmen i dens fulle lengde, deretter TV-versjoner, og fortsetter arbeidet med lansering av filmen i inn- og utland.

 

 

«Helt nytt for oss». Gunnar Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær i Helsingforskomiteen, bekrefter at han har sett filmen, gjennom en passordbeskyttet lenke til nettsiden Vimeo. Lenken, og passordet, fikk de fra Bill Browders kontor.

Ekeløve-Slydal sier at regissør Andrej Nekrasov selv har vært ute i mediene og fortalt mye om hva filmen inneholder, og at uttalelsene har vært en vel så viktig kilde for kritikken av innholdet i filmen.

– Det vi har gått til felts mot, er jo budskapet, ikke at filmen er laget, eller at den skal vises, sier han.

Bill Browder selv sier følgende i en e-post til Morgenbladet: Hans kontor fikk tilgang til filmen via «en av de mange» som hadde fått tilsendt lenke til filmen fra produsentene som en del av markedsføringen. Han mener videre at filmens intensjon er å fremme usanne og ærekrenkende påstander om Sergej Magnitskij. Faktiske bevis, inkludert russiske rettsdokumenter, motbeviser hovedtesene i filmen, mener Browder: Magnitskij ble faktisk torturert og drept i fangenskap, og han var en varsler. Han sier at Magnitskijs etterlatte ikke ønsker at filmen skal vises, og har tatt kontakt både med filmfestivalen og tv-kanaler over hele Europa.

– Alle har rett til sin mening, men det finnes ingen rettighet til å få lyve, ­skriver Browder.

Annonse