00:00 - 21. august 2020

Livsmestring til det gode, det onde eller det innholdsløse?

Å advare mot mulige fallgruver ved innføring av livsmestring bør ikke være et hinder for å ta skritt mot økt fokus på psykisk helse i skolen.

Tverrfaglig: Det nye læringsemnet «Livsmestring» er innført som en del av fagfornyelsen i norsk skole. Et av premissene i læreplanverkets verdigrunnlag, er kritisk tenkning, skriver Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk Psykologforening. Her: Mindfulness og andre øvelser på Kongsgårdsmoen skole i Kongsberg. Arkivfoto: Katinka Hustad

Morgenbladet viet forrige uke fortjent oppmerksomhet til det nye læringsemnet «Livsmestring», hvor det kritiseres av representanter for psykologifaget. Livsmestring kan være til det gode, til det onde eller en innholdsløs pliktøvelse. Alt avhenger av hvordan skolene forvalter det.

Emnet er innført som en del av fagfornyelsen i norsk skole, delvis etter initiativ fra flere organisasjoner, deriblant Norsk Psykologforening. I sitt essay fremmer professor Ole Jacob Madsen bekymring for at emnet skal medføre en individualisering av psykiske plager som skyldes barnas livssituasjon, samt at tiltaket ikke skal nå frem til de som reelt kan være i risikosonen for psykiske problemer.

Psykologforeningen mener dette er et betimelig varsel for hvordan emnet ikke bør gjennomføres. Det opprinnelige initiativet, «Boken som mangler», ønsket psykisk helse inn som eget emne i læreplanen. Oppropet inneholder korte beskrivelser av hva vi mente bør være aktuelle temaer for emnet. Her inngår grunnleggende kunnskap om psykologisk fungering, hva som påvirker oss og hvordan, samt normaliseringen av dette. Videre fremheves det hvor viktig våre livsvilkår er for psykisk helse, ved at fattigdom, mobbing, rus og ensomhet er risikofaktorer for psykisk uhelse. Når emnet har endt opp som et tverrfaglig tema, er det viktig at dette budskapet ikke forsvinner.

Psykologspesialist Joar Halvorsen bekymrer seg på sin side for at emnet vil åpne for udokumenterte tiltak fra eksterne aktører når skolene skal innføre et emne de potensielt har lite kjennskap til.

Dette mener også vi at bør unngås. Utdanningsdirektoratet har gitt stort lokalt handlingsrom for den enkelte skole og lærer, dette er et ansvar som må forvaltes godt. Det forventer vi at de gjør, all den tid Norsk Lektorlag sto sammen med oss om det opprinnelige initiativet.

Skolene burde heldigvis ha tilgang til psykologisk kompetanse gjennom PPT og kommunepsykolog, det er fullt mulig for skoler å søke råd om hvilke tiltak som er hensiktsmessige eller ikke. Et av premissene i læreplanverkets verdigrunnlag, er kritisk tenkning. Vi har tillit til at skolene selv benytter dette i møte med eksterne aktører som tilbyr udokumenterte tiltak.

Håkon Kongsrud Skard

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse