00:10 - 22. mai 2020

Nye lovparagrafer blir til på bakrommet

I mine år som folkevalgt har jeg ikke opplevd maken til useriøs prosess, skriver Kjersti Toppe.

Bankes gjennom: Ap, Frp og SV vil gjennomføre en drastisk liberalisering av bioteknologiloven. Stortinget skal etter planen vedta loven uten at viktige fagmiljø får gitt sine vurderinger, skriver Senterpartiets Kjersti Toppe. Her legger finansminister Jan Tore Sanner frem Revidert Nasjonalbudsjett i Stortinget 12. mai. Foto: Lisse Åserud / NTB scanpix

Bioteknologiloven skal endres. I et av helsepolitikkens mest krevende områder har Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti på Stortinget funnet sammen. Flertallet vil gå langt når det gjelder liberalisering. Nye tilbud, slik som eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og tidlig ultralyd skal hasteinnføres. Nye lovparagrafer blir til på bakrommet. Uten åpenhet og uten ordinær offentlig høring. Viktige fagmiljø får ikke gitt sine vurderinger av lovendringene, innrammingene eller konsekvensene. I mine år som folkevalgt har jeg ikke opplevd maken til useriøs prosess. Stortinget skal etter planen vedta loven den 26. mai.

Eggdonasjon er ett av tilbudene som skal innføres. Men på hvilke vilkår dette skal skje, er usikkert. Sosialistisk Venstreparti har tidligere foreslått at dette bare skal gjelde donasjon av overskuddsegg etter assistert befruktning. Arbeiderpartiet vil tillate det meste som er teknisk mulig, og foreslår i tillegg både embryodonasjon og dobbeltdonasjon av egg og sæd. Barnet vil da stå uten biologisk tilknytning til sine foreldre. Frp mener at paret må stå for 50 prosent av arveanlegget selv. Hvordan donorkvinner skal betales har det òg vært uenighet om. Frp har tatt til orde for en relativ høy sum, omtrent tilsvarende en sydentur. Ingen av disse spørsmålene blir sendt på høring.

Senterpartiet er imot innføring av eggdonasjon. Men forslaget om assistert befruktning for enslige er på mange måter verre. Assistert befruktning har til nå i hovedsak dreiet seg om hjelp til medisinsk infertilitet (barnløshet). Men å være enslig er ingen sykdom. Nå innføres i realiteten en rett for enslige, friske kvinner til å få barn. Samme rett skal ikke gjelde for menn, siden surrogati ikke er tillatt. Det er et paradoks at mens likestilling var et viktig argument for å tillate eggdonasjon, så innføres assistert befruktning for enslige, bare for kvinner. Og hva med aldersgrensen? Det foreslås ikke noen aldersgrense. En 18 år gammel kvinne vil i prinsippet kunne få assistert befruktning, med staten som hjelper og tilrettelegger. Er dette riktig?

Men det stopper ikke der. Flertallet foreslår også å gi alle kvinner rett til å fryse ned friske egg. Altså uten at det er snakk om sykdom eller medisinsk indikasjon. Friske, unge kvinner skal slik kunne gjennomføre graviditeten når det passer dem bedre. De trenger heller ikke vente på en mann. De får rett til assistert befruktning uansett. Men hvor går grensen for hva som skal være en samfunnsoppgave og en rettighet? Snakk om å tingliggjøre reproduksjonen. Kjekt å vite om når man som ung kvinne er nyutdannet og starter i sin første jobb. Om noen var bekymret for at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende var høy i dag – bare vent!

Om noen var bekymret for at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende var høy i dag – bare vent!

Flertallet går også inn for å gjøre tidlig ultralyd og NIPT-test (fosterdiagnostikk) til et tilbud for alle gravide. Kunnskapsinnhentinger har vist at innføring av tidlig ultralyd som rutinetilbud til alle friske gravide, ikke vil gi helsegevinst for mor eller barn. Tidlig ultralyd finnes allerede som et offentlig tilbud dersom kvinnen har økt risiko, og etter henvisning. Tidlig ultralyd som rutinetilbud er noe helt annet. Det krever mye ressurser, og gir oss ikke noe helsegevinst tilbake. Men rutinemessige tidlig ultralyd vil kunne sortere ut foster med Downs syndrom. I land hvor tidlig ultralyd er tilgjengelig for alle, fødes det nå svært få barn med slik trisomi. Er dette et mål i Norge? Skal fosterdiagnostikk faktisk gjennomføres på alle foster? Skal all risiko for et «unormalt» barn elimineres?

Et overordnet mål for helsepolitikken er å sørge for å redusere sosiale helseforskjeller og yte helsetjenester etter behov. Et samlet storting har sluttet seg til prinsipper for prioritering, jevnfør Prioriteringsmeldingen (Meld. St. 34 (2015-2016)). Alle tilbud skal vurderes etter nytte, ressurs og alvorlighet. Tidlig ultralyd for alle har ingen slik helsemessig nytte. Assistert befruktning for enslige kan heller ikke sies å oppfylle prioriteringskriteriene. Etablering av slike tilbud kan føre til nedprioritering av viktigere helsetjenester, som føde- og barseltilbudet eller behandlingstilbudet ved gynekologisk sykdom. Når man ellers skal innføre nye metoder i norsk helsetjeneste, må det gjennom Beslutningsforum. Nå vedtar Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti nye tilbud over bordet. De vet ikke engang hva dette koster.

Helsevesenet vårt står overfor vanskelige prioriteringer i årene fremover. Da burde det finnes grenser for hva som skal være en offentlig oppgave. Selv brukerfinansierte tilbud kan føre til et utilbørlig press mot undersøkelser man ikke trenger. Jeg frykter utviklingen av et mer rettighetsbasert helsevesen som fjerner seg mer og mer fra grunnideen om å gi helsetjenester etter behov. Regjeringen tapte bio-flertallet med Fremskrittspartiets sorti. Men det at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke prioriterer og nekter offentlig høring før loven endres, er en fremgangsmåte som levner disse partiene lite ære.

Kjersti Toppe

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 20 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse