I Morgenbladet 30. april svarer advokat Cato Schiøtz på mitt tidligere innlegg. Jeg grep fatt i to sentrale forhold fra hans opprinnelige kronikk.
Det ene gjaldt hans uttalelser om at behandlingen de sanksjonerte var utsatt for i Den norske Forfatterforening (DnF), angivelig var verre enn ellers i etterkrigsoppgjøret. Jeg antydet at når han kan uttale seg på den måten, må man gå ut fra at han har skaffet sammenligningsgrunnlag, og jeg påpekte hovedtrekk fra utrenskingen i hans egen forening, Advokatforeningen. Ifølge historikere var behandlingen der langt fra plettfri. Jeg skal tydeliggjøre mitt poeng: dersom forholdene var noenlunde likeens i andre organisasjoner, har det interesse, for det betyr i så fall at Schiøtz vil sette alle datiden ansvarlige foreningsorganer på tiltalebenken. Og skulle Schiøtz ikke ha gjort seg kjent med datidens generelle forhold, har også det interesse, for han fungerte så vidt vites som sentral premissgiver for DnFs unnskyldningsvedtak i 2018, og mangelfull premissgiving har interesse.
Det andre poenget var av samme art. Jeg grep fatt i hans uttalelse om at det var særlig ille at ledelsen i DnF var kjent med at de manglet formell sanksjonshjemmel, og jeg minnet om at i Videnskaps-Akademiet var forholdene parallelle, og der satt jussprofessor Per Augdahl som sentral rådgiver. Jeg lurte på om Schiøtz var kjent med dette. Det har nemlig interesse for bedømmelsen av forholdene i DnF å forstå hvordan samtidstenkningen var i øvrige ansvarlige organer. Igjen unnlater Schiøtz å svare, men vrir det hele til at jeg skal ha overdreven respekt for professor Augdahl, som etter Schiøtz’ syn må ha tatt feil. Mitt poeng var: Det er ikke noe én-til-én-forhold mellom vår tids tenkning rundt «rettsstatsprinsipper» og hvordan man under ekstraordinære etterkrigsforhold så på de samme spørsmål i en foreningsrettslig ramme.
Schiøtz bruker enhver anledning til å sette i miskreditt boken På æren løs, av Rem, Søbye og Fløgstad, og han tar Solhjell/Dahls kritikk av boken til inntekt for sitt syn. Også dette sier noe om Schiøtz' perspektiver. Det kan være på sin plass å sitere åpningsordene til Solhjell/Dahl i deres innlegg om boken i Klassekampen 18. mars:
«Man må beundre trekløveret Tore Rem, Espen Søbye og Kjartan Fløgstad: Deres bok «På æren løs» […] er på mange måter et førsteklasses arbeid, så kilderikt og grundig som man bare kan vente når det gjelder behandlingen av visse sider ved nazismen, okkupasjonen og det norske litterære system 1940–1945. Fremtidig forskning vil ha mye å øse av her, hvilket vi alle må takke de tre forfatterne for.»
Trond Solvang