00:00 - 21. februar 2020

Makt har særlig gode levekår i grenseland mellom rettsstat og demokrati, skriver Benedikte Moltumyr Høgberg.

Makt har særlig gode levekår i grenseland mellom rettsstat og demokrati, skriver Benedikte Moltumyr Høgberg.

Vi mener at Nav-saken er en rettssikkerhetsskandale. Vi vet at ofrene snart får en slunken erstatning. At statsråd Anniken Hauglie ikke måtte gå, men gikk allikevel. Så hvorfor skrive mer om Nav da? Svaret er enkelt: I en rusten rettsstat kan du være neste offer. Men du vet ikke hvem som har makt til å hindre at det skjer.

Med lover og regler på mange nivåer, er det lett å tenke at rettsstaten tar overhånd i samfunnet. I stedet kan effekten bli motsatt: Vi kan få et samfunn der de fleste mister oversikt, hvor kontroll over regler overlates til ansiktsløse personer i maktens hemmelige rom, kanskje under dekket av demokratiet. En slik utvikling kan være på vei og den kan forklares på følgende måte:

Begynner vi med å skru tiden tilbake, til EØS-avtalens tidlige ungdomsår, finner vi Makt- og demokratiutredningens sluttrapport fra 2003. Utredningens oppdrag var å fortelle oss noe om hvor makten ligger i samfunnet og hvordan det var stilt med demokratiet. Men Maktutredningen forutså ikke Nav-skandalen. Den forutså heller ingen tilsvarende skandaler, der lovlige handlinger ble stemplet som ulovlige. Der sårbare grupper ble møtt med ruinerende tilbakebetalingskrav og fengselsstraffer, til tross for at handlingene var lovlige. Der jurister og folkevalgte sviktet rettsstatens idealer.

Annonse