Annonse
00:00 - 14. februar 2020

Fritt frem for det kunstige lyset

Ja, ledlys er kommet for å bli, men lysforurensning er fortsatt et sort hull i norsk lovgivning.

Kunstig belysning: Lysforurensning leder til stress og døgnrytmeforstyrrelser, skriver Erling Fjeldaas. Bildet av Bjørvika er tatt natt til 3. november i fjor. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Annonse

Forrige ukes innlegg fra Katia Valerie Banoun, leder av bransjeorganisasjonen Lyskultur, må kommenteres. At ikke alle ledlys er like ille, er et godt poeng. Men: Hun skriver at «lysforurensning er noe som tas seriøst i både Norge og Europa» og at Norge er «ganske flinke på å ta hensyn til nattemørket og biologisk mangfold ved planlegging av utendørsbelysning».

Tvert om. Hensynet til nattemørket og biologisk mangfold er nesten aldri nevnt som et hensyn i reguleringsplaner. Det finnes bare noen få eksempler på kommuner som har forbydd lys vinklet over horisonten. Statens vegvesen kan vise til noen ytterst få strekninger der lysforurensning direkte er forsøkt minimert. Ellers er det nærmest fritt frem for privatpersoner og bedrifter å lyssette bygningene sine, enten det er med en, to eller 100 lys.

Lysforurensning er ikke regulert i noen norske lover. Og etter at EU i 2012 i realiteten påla bruk av ledlys, viser bilder tatt av Nasa at lysforurensningen i Norge har økt drastisk. Ledlys reflekteres nemlig lettere i atmosfæren enn lyset fra høytrykksnatriumpærer og kan lysforurense over dobbelt så mye.

Resultatet er: Bare en tredjedel av Norges befolkning kan se Melkeveien fra sine hjem. Lysforurensningen leder også til stress og døgnrytmeforstyrrelser.

Og vår art er ikke den som kommer verst ut. De fleste har sett insekter svirre rundt lamper og døde insekter rundt lyspærer. Kunstig belysning har stor innvirkning på både insekter, dyr og planter.

Jeg er glad Banoun skal påvirke EU gjennom sin posisjon i Lightning Europe, for når hun skriver at lysforurensning tas seriøst i Europa, gjelder ikke dette EU. Lysforurensning er ikke nevnt med ett ord i forordningen som i realiteten pålegger medlemslandene å bruke ledlys.

Frankrike, med deres nye nasjonale lov om utelysenes vinkling, styrke, kvalitet og tidsrom, fikk ikke hjelp av EU. Etter at miljøorganisasjoner saksøkte den franske stat for ikke å redusere lysforurensning, ble de pålagt å gjøre tiltak. Dessverre fikk de bare ett år på seg, og loven bærer klare svakheter, for eksempel at det er uklart hvordan den skal håndheves. Lover uten virkning er uten betydning.

Jeg håper Banoun påvirker EU til også å regulere bruken av ledlys. For med hennes egne ord: «Led er kommet for å bli.» Og av den grunn øker lysforurensningen i Norge.

Erling Fjeldaas

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Hva mener Gunnar Aakvaag med sannhet?»