09:15 - 03. desember 2019

OBS, Facebook! – Her tar «en menneskelig komponent» ordet

Er vi mennesker bare en friksjon i Facebooks tekniske systemer?

Vi må snakke om selve forretningsmodellen og Facebooks menneskesyn, skriver Anja Salzmann. Foto: Rainier Ehrhardt  /Getty Images Rainier Ehrhardt

Det er ikke overraskende at Facebooks kommunikasjonssjef i Norden og policy manager i Norge tar ordet for å dempe en økende offentlig misnøye med selskapets pågående praksis.

Reportasjer om for eksempel Facebooks godt skjulte menneskelige hærer av såkalte «content moderators», som må rense plattformen for dypt traumatiserende innhold, har gått verden rundt. Sakene viser de mest forstyrrende avgrunner menneskelige sjeler er i stand til å frembringe.

En fersk rapport fra Amnesty International er bare den siste av en lang rekke kritiske omtaler som går imot Facebook. Rapporten viser at Facebooks forretningsmodell, som går ut på å samle inn store datamengder, truer menneskerettighetene.

Facebook tjener gode penger på å overvåke, samle, analysere, kombinere og selge data fra milliarder av mennesker. I 2014 gjennomførte Facebook psykologieksperimenter med en utvalgt gruppe av uvitende plattform-brukere. Eksempelet er takket være Havard-professoren Shoshana Zuboff ingen hemmelighet lenger, men dessverre nok bare for en perifer notis å regne i det store bildet. Man trenger ikke engang å ha en konto på selve plattformen for at selskapet kan tappe oss for de meste sensitive detaljer.

Med andre ord: Her holder det ikke å etterlyse samarbeid for å finne reguleringer, vi må snakke om langt mer fundamentale problemstillinger: Facebooks forretningsmodell – som undergraver vår autonomi, selvråderett og grunnleggende demokratiske prinsipper.

Digitalisering som fenomen sett i lys av Niklas Luhmanns radikal-abstrakte systemteori viser ifølge den aktuelle boken til den tyske sosiologen Armin Nassehi at det som selges oss som «nytt» og «disruptivt», snarere har avtegnet seg over lang tid og blitt en konsekvens av samfunnets stadig økende kompleksitet. Det vil si: Vi trenger ny teknologi og nye mekanismer for å orientere oss i den voksende sosiale, politiske, kulturelle og økonomiske uoversiktligheten. Facebook kom tidlig på banen med en løsning på et underliggende menneskelig behov: å være et sosialt vesen i en verden som, takket være internett, har krympet til «en global landsby» (Marshall McLuhan).

Men det går fint an å holde kontakt med venner og familie i internetts tidsalder også uten Facebooks løsninger, selv om vi stadig blir forsøkt overbevist om det motsatte. Facebook pynter seg gjerne med fraser som «We are connecting people» eller «For an open and connected society», men forskning peker faktisk i en ganske annen retning: Facebook separerer mennesker og løser opp de store offentlige arenaene. Dette er spesielt farlig i vår tid, der så fundamentale og eksistensielle debatter som dem om klima, økt energibehov, overbefolkning og geopolitiske maktforskyvninger er mer påtrengende enn før.

Hvor skal vi føre de store diskusjonene og samfunnsdebattene hvis de drukner i et uendelig antall av parallelt eksisterende små ekkokamre? Det er bare de store teknologigigantene, deriblant Facebook, som sitter på det som kalles «The God’s Eye View». Uttrykket stammer fra Silicon Valley, som en symbolsk betegnelse på konsentrasjonen av makt og kontroll hos noen få personer med tilgang til den mest avanserte digitale teknologien. Med andre ord: Med bruk av algoritmer som analyserer trender, feeds, strømmevaner og private meldinger er Facebook i stand til å observere og manipulere «den globale samtalen».

Når Facebooks representanter i innlegget beskriver «den menneskelige komponenten» som «en utfordring i sosiale medier», så løfter dette sløret for et menneskesyn som gir meg gåsehud. En slik formulering tyder på et dypt teknokratisk forankret menneskebilde. Er vi mennesker for Facebook bare blitt en friksjon i deres tekniske systemer? Er vi mennesker et forstyrrende element, nedgradert til «en komponent» ved siden av andre «ikke-sosiale komponenter»?

Facebook er en privat virksomhet som tilbyr en grunnleggende infrastruktur for om lag to milliarder mennesker, en virksomhet som lever av å samle, analysere og selge informasjon om oss. Det er en virksomhet som vet så enormt mye mer om oss og våre nærmeste enn vi er klar over at de vet. I mine øyne utløser dette helt andre spørsmål enn å bare finne reguleringer for å løse problemer som falske nyheter, hatbølger eller direktestrømming av terror eller drap. Vi må heller snakke om selve forretningsmodellen og Facebooks menneskesyn!

Anja Salzmann

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse