Debatt

IKT-Norge på villspor

Vi står klare til å vise hvordan internasjonale forskere bidrar til teknologisk innovasjon og kompetanseheving i sektoren.

IKT-Norges direktør for næringspolitikk, Liv Freihow, kom nylig med en overraskende uttalelse om utenlandske stipendiater i IKT-forskningsmiljøer. Hun beskrev det som «uholdbart» at Norge tilbyr stipendiatstillinger til utenlandske forskere som forlater landet etter å ha avlagt doktorgrad.

Vi er to utenlandske IKT-forskere som har valgt å fortsette karrieren vår i Norge, og stiller oss undrende til hvordan IKT-Norge fremstiller utenlandske forskere. Som andre forskningsfelt opererer IKT-forskning på tvers av nasjonale grenser, og forskningsmiljøer som vil utmerke seg (i Norge som i utlandet) er avhengig av omfattende internasjonalt samarbeid for å lykkes. At noen forskere velger å fortsette sine karrierer et annet sted enn Norge etter noen år burde derfor ikke overraske noen. Mange nordmenn har likeledes tatt hele eller en del av sin utdanning i utlandet, og ingen blir forundret når de kommer tilbake til Norge etter fullført grad. Forskermobilitet bidrar til å skape sterke fagmiljøer og bør ikke sees på som noe negativt. I flere land er det til og med et krav om å ta en del av sin forskerkarriere i utlandet.

Det er vanskelig å ta IKT-Norge på alvor når de foreslår å innføre et slags «arbeidsplikt» for utenlandske forskere og kreve at disse skal forplikte seg til å jobbe noen år i Norge. I tillegg til å være ulovlig i henhold til både likestillings- og diskrimineringsloven og EØS-avtalen vil det være ødeleggende for Norges omdømme som forskningsnasjon.

Vi bør heller fokusere på hindringene som gjør det vanskelig for noen internasjonale forskere å fortsette sin karriere i Norge. Selv har vi vært heldige nok til å kunne etablere oss som forskere her i landet, men mange har ikke fått samme mulighet. Språk er blant annet en sentral utfordring for en stor andel utenlandske forskere. De fleste universiteter er tilbakeholdne med å tilby tilstrekkelig språkopplæring til sine midlertidige forskere, og mange er dermed lite forberedt på å søke seg jobb i norskspråklige arbeidsmiljøer. Og vi kan ikke overse at en del utenlandske stipendiater ikke får lov til å bli i Norge etter å ha disputert, blant annet på grunn av visumbegrensninger eller andre byråkratiske hindre.

Vi deler IKT-Norges bekymring for at norske IKT-studenter viser lite interesse for en forskerkarriere. Vi mener at den viktigste årsaken er mangelen på forutsigbare karriereveier, noe som står i skarp kontrast til de trygge arbeidsvilkårene som gjelder i de fleste norske IKT-bedrifter. IKT-Norge har en viktig rolle å spille i denne sammenheng, blant annet ved å legge til rette for gode karriereveier for yngre forskere i andre sektorer enn akademia. Vi oppfordrer IKT-Norge til å rette oppmerksomheten mot denne problemstillingen i stedet for å avspore debatten med å sette norske og utenlandske forskere opp mot hverandre. Vi inviterer gjerne IKT-Norge til en bredere diskusjon om internasjonalisering og inkludering i IKT-forskning, og står klare til å vise hvordan internasjonale forskere bidrar til teknologisk innovasjon og kompetanseheving i sektoren.

Pierre Lison

Michael Riegler

Mer fra Debatt