Bjørn Samset ved Cicero angriper den 29. oktober et opprop fra 700 forskere, med seks velbegrunnede utsagn om klimautviklingen, og sier at han savner en faglig diskusjon med Klimarealistene. Vi arrangerte nylig en internasjonal klimakonferanse, med interessante offentlige diskusjoner i forbindelse med de ulike presentasjonene. Samset og andre inviterte fra Cicero glimret med sitt fravær.
Samset påstår at alle våre fakta og argumenter er godt kjent og for lengst tilbakevist. Derfor diskuterer han dem ikke lenger. Det er klokt, for hundrevis av oppropets signatarer overgår ham i kvalifikasjoner ved alle sider av klimaproblematikken og kunne lett tilbakevist Samsets påstander.
Samset hevder klimasystemet er godt forstått, og banaliserer debatten når han hevder klimaet styres av de samme naturlovene som brukes til å koke kaffe og pusse tennene. Men de dynamiske og ikke-lineære prosessene i og mellom luft og vann er ekstremt kompliserte og beskrives av ligninger som ikke kan løses på vanlig måte, men bare ved hjelp av datamaskiner og nøyaktige inputdata.
FNs klimapanel (IPCC) fastslo i 2001 at dets klimamodellering ikke kunne brukes til langtidsprognoser om fremtidig klimautvikling. I den tredje hovedrapporten heter det: «I forskning på og modellering av klimaet, må vi være oppmerksom på at vi har å gjøre med et kaotisk, ikke-lineært koblet system, og at langtidsforutsigelser av fremtidige klimatilstander ikke er mulig». Det er heller ingen tvil om at de klimamodellene som IPCC bruker feiler spektakulært.
Samset hevder at det kun er økningen av CO2 som kan forklare oppvarmingen som observeres, og at naturlig variasjon bare spiller en underordnet rolle. Men det er publisert hundrevis av artikler som beskriver og forklarer klimavariasjonene på jorda langt tilbake i tid – mye bedre enn klimamodellene. Artiklene baserer seg i hovedsak på variasjoner i solinnstråling og solas magnetfelt. IPCC forsto dette allerede i 1990 da de utga sin første rapport, der det heter: «Så det er viktig å iaktta at de naturlige klimavariasjonene er betydelige og vil modulere alle fremtidige endringer forårsaket av mennesker.»
I klimarettssaken mot staten i 2017 fikk Samset legge frem det han kalte bevis for at klimaendringene er menneskeskapte. Her viste Samset et kurvesett av simulert temperaturutvikling med og uten pådrag fra CO2. En kurve uten pådrag skulle vise naturlig variasjon. Men i denne kurven hadde modellsimuleringene fra 1860 til 2015 variert bare innenfor et intervall på drøyt 0,1 grad, når vi ser bort fra noen negative temperaturspisser som skyldes vulkanutbrudd. Dette viser at modellene er programmert slik at de naturlige pådrag ikke gir noen temperaturvariasjon av betydning i perioden fra 1860 til 2015. Selv Samset vet at dette ikke stemmer overens med virkeligheten, vi har hatt betydelig temperaturendring siden 1850 og han overser de varme trettiårene og de kalde sekstiårene som modellene har problemer med.
Samset har således villedet retten med et klassisk circulus in probando, et «sirkelbevis», der resultater fra modellsimuleringer – og ikke målte data – brukes til å bevise at andre modellsimuleringer er riktige.
Når det gjelder Samsets «klimakrise», savner vi en god vitenskapelig definisjon på hva den består i. Dersom den består i resultatene fra Klimapanelets modell-beregninger av den globale temperaturen, så er det jo intet nytt å diskutere. Disse modellene er ubrukelige når en ikke kjenner nøyaktig jordas skydekke. De beregnede temperaturene er altfor høye og avstanden mellom beregning og faktisk observert temperatur blir større og større år for år.
Samset forsøker å begrunne hvorfor forskningen fokuserer så mye på konsekvenser, i år 2100. Dessverre er disse begrunnelsene misvisende. Når en ikke kan legge inn sikre data for jordas skydekke, så blir modellenes anslag høyst usikre etter bare noen få år. Da kan det være formålstjenlig å fremlegge prognoser for år 2100, for da er de fleste av dagens lesere døde. Vi stiller altså spørsmål ved fundamentale sammenhenger i klimamodellene, og det er trist at dette ikke kan diskuteres med Samset og at modellusikkerheten konsekvent underslås overfor politikere, medier og folket.
Vi vil benytte denne anledningen til å forsterke oppropet fra de 700 forskere og høyt utdannede fagfolk, som sier at det ikke finnes noen «klimakrise», hverken i Norge eller andre steder på jorden. Krisen finnes bare i modellene. Det er bare å senke skuldrene, alt vi ser av vær og uvær har folk sett tidligere.
Morten Jødal
Biolog, tidligere Norges forskningsråd og Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, ECD-ambassadør
Gunnar Abrahamsen
Professor emeritus i jordfag, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Stein Storlie Bergsmark
Fysiker, tidligere leder for studieprogrammene i fornybar energi, Universitetet i Agder
Reidar Borgstrøm
Professor emeritus i fiskeribiologi og naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Rögnvaldur Hannesson
Professor emeritus, Norges handelshøyskole
Jon Gulbrandsen
Tidligere ass professor ved NOFIMA og NOAA
Geir Hasnes
Universitetslektor II, Institutt for teknisk kybernetikk, NTNU
Hans Konrad Johnsen
Dr. Ing.
Arnfinn Langeland
Professor emeritus i biologi, NTNU
Willy Nerdal
Professor i kjemi, Universitetet i Bergen
Ulf Torgny Rock
Sivilingeniør i kjemiteknikk, tidligere Norsk Hydro, Alstrøm mm
Martin Torvald Hovland
Geofysisk og geologisk rådgiver, tidligere foreleser ved Universitetet i Tromsø
Håkon Gunnar Rueslåtten
Forsker i geologi, Trondheim
Tom V Segalstad
Ass. professor emeritus i geokjemi, Universitetet i Oslo
Jan-Erik Solheim
Professor emeritus i astrofysikk, Universitetet i Tromsø
Jørgen Stenersen
Professor emeritus i økotoksikologi, Universitetet i Oslo