Annonse
00:00 - 10. mai 2019

Se til idrettsforbundet

For meg er ikke Schiøtz’ kommentarer oppklarende.

Annonse

Cato Schiøtz kommenterer i Morgenbladet 3. mai mitt innlegg (26. april), hvor jeg forsøkte å sirkle inn det uklare ved DnFs unnskyldningsvedtak overfor de 17 forfattere som ble disiplinærsanksjonert av foreningsdomstolen i 1945. For meg er ikke Schiøtz’ kommentarer oppklarende.

Schiøtz synes å mene at disse dommene fra 1945 ikke var rettskraftige (endelige og bindende i en foreningsrettslig ramme). Han uttaler nemlig at DnF av 2018 må kunne «rydde opp i» tidligere feil, og at slik «opprydding» ikke er begrenset av «reglene om for eksempel rettskraft, som vi finner i ordinær sivil- og straffeprosess, men ikke i foreningsretten.» Et slikt syn er ikke holdbart. Det er bare å kaste et blikk på for eksempel Norges idrettsforbunds lov § 11-18, som omhandler gjenopptagelse av rettskraftige dommer, for å danne seg et bilde av den foreningsrettslige tankegang. Og man kunne spørre: Hvis ikke foreningsdomstolers avgjørelser skulle være rettskraftige (bindende), hva ville da poenget være med å ha slike domstoler? Og det er vel nettopp rettskraften av æresrettens dommer Schiøtz og DnF ser som problematisk, og ønsker å unnskylde, mens poenget i mitt tidligere innlegg var: Hva er statusen til dette unnskyldningsvedtaket?

Schiøtz er ikke særlig behjelpelig med noen analyse av dette. Han synes (igjen) å mene at de 17 som ble ilagt sanksjoner er å anse som frikjent for de forhold de ble anklaget for. Dette synet deles ikke av DnFs leder, som i et tidligere innlegg (22. mars) uttaler at det er «formen det hele tok», man beklager, uten å ta stilling til det de 17 var anklaget for. Det er for øvrig uklart om Schiøtz taler på vegne av DnF i denne debatten, eller på en slags egne vegne.

En ytterligere side: Utover å disiplinærforfølge de 17 forfattere som ble ilagt «mildere» straffer, ble æresretten gitt i mandat å ekskludere forfattere som var medlem av NS. Slike eksklusjoner ble idømt. Når Schiøtz (og DnF) mener at æresretten var grunnleggende illegitim ved idømmelsen av sanksjoner overfor de 17, hva da med eksklusjonen av NS-medlemmer? Er en domstol «illegitim» i visse deler av sitt virke, men ikke i andre? Schiøtz må formodentlig mene at heller ikke disse NS-eksklusjonene var rettskraftige.
 

Trond Solvang

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem
Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme