Kronikk

Scenenekt er ikke et venstresidefenomen

Å invitere demagogen Steve Bannon er et veldig lite gjennomtenkt påfunn.

Goffengs argument er hentet rett ut fra «grunnlagstekstene» om ytringsfrihet. Nærmere bestemt fra den britiske filosofen John Stuart Mills essay «Om friheten» (1859). Mills forståelse av ytringsfriheten er at man må la alle komme til orde fordi det bare er slik man kan komme til en ny felles forståelse og sannhet. Men også løgn, usannheter og konspirasjoner kan være verdt å lytte til – for å kunne forkaste dem, mener han. Dette er også linjen til Nordiske Mediedager og alle som forsvarer invitasjonen av Steve Bannon. De mener at man må lytte til han for å bekjempe det han står for. Så langt er det greit og ikke noe å være uenig i. Man må jo forstå argumentene til sine meningsmotstandere for å motargumentere?

Les også Espen Goffengs svar: Skal vi ikke snakke med Frp?

Men det er ikke så enkelt. Med invitasjonen følger legitimitet. Det vil si man legitimerer meningsmotstanderes standpunkter og man tar dem inn i varmen. Det Mills «etterfølgere» kaller for «marketplace of ideas» er i grunn en like stor utopi som «det rettferdige og frie markedet». Man forutsetter at mennesker bare lar seg overbevise av rasjonelle argumenter, at språk først og fremst er et verktøy å diskutere med, og ikke også et redskap for å forføre, spre hat, skade og krenke andre mennesker. Som filosofiprofessor Jason Stanley er inne på i sin bok om fascisme (2018): Mill tok rett og slett feil på dette området.

---

Scenenekt-debatten

Mange reagerer på at Steve Bannon er invitert til hovedscenen under Nordiske Mediedager i mai.

Universitetslektor Espen Goffeng og prosjektmedarbeider Mohamed Abdi har markert seg på hver sin side i debatten om scenenekt (engelsk: no-platforming). Morgenbladet inviterte dem til å forklare sin holdning til fenomenet med utgangspunkt i disse tre spørsmålene:

1. Hva er scenenekt?

2. Er det noen som ikke bør inviteres?

3. Hvem vil du ikke dele scene med?

---

Det andre punktet jeg ønsker å ta opp er det at Goffeng skriver at scenenekt først og fremst er et venstresidefenomen. Det vil si, det man upresist kaller for «scenenekt». Jeg er personlig ikke stor fan av ordet, fordi jeg mener det er misvisende. Det man kaller for scenenekt er et fenomen flittig brukt av høyresiden (i amerikansk kontekst kan man gå tilbake helt til 1980-tallet). Sentrumsliberalere, som Goffeng kaller seg, er selektive akkurat her. Det er ingen tvil om at det finnes tilfeller der studenter har oppført seg på kritikkverdig vis som Hilde Løvdal Stephens er inne på. Men problemet er at det fremstilles som om det bare er venstreorienterte studenter som er aktørene. Goffeng er så vidt inne på det i sitt innlegg avslutningsvis når han nevner Trump-administrasjonen og den akademiske friheten, men konklusjonen hans er at det er venstresiden som er hovedproblemet. Det er vanskelig å godta. For det er jo ikke riktig.

Sentrumsliberaleres besettelse med «venstresideaktivister» gjør dem blinde for at en stor trussel mot den akademiske friheten og ytringsfriheten i europeiske og nordamerikanske demokratier er autoritære høyrepopulister som stenger institutter og universiteter, som legger ned fag av ideologiske grunner, som starter kampanjer rettet mot det som blir kalt «postmoderne neomarxisme», som fører lister over professorer og akademikere som er palestinavennlige og som fører ekstreme sosiale mediekampanjer mot offentlige utdanningsinstitusjoner. Alt dette burde ikke være ukjent for sentrumsliberalere som reagerer helt krakilsk når 10 personer heckler en transfob akademiker eller at tidsskriftartikkelen til en eugeniker skaper berettiget harme og kritikk.

Så kan man argumentere tilbake med: Two wrongs don`t make a right. Det er i for seg riktig. Men problemet er at de samme som mener vi begynner å få «amerikanske tilstander» i den norske andedammen er de samme som importerer amerikanske tilstander. Primært ved å ta standpunktet til amerikanske kulturhøyre (kulturkrigere på høyresiden). Nordmenn og europeere importerer alt fra Iphone til Netflix-serier fra USA – og vi får håpe at vi ikke importerer deres kulturkrig også. Fordi den trenger vi ikke. Men vi må være helt ærlige om at det å invitere demagogen Steve Bannon, som er i Europa ene og alene for rekruttere til sin bevegelse – samtidig som det er Europaparlamentsvalg – i bunn og grunn er et veldig lite gjennomtenkt påfunn. Det kommer vi til å få bevist i mai.

Mer fra Kronikk