Annonse
09:36 - 15. mars 2019

Nokuts tvilsomme mandat

Soneterapi: Bør Nokut virkelig kalles et organ for kvalitet i utdanning, dersom de ikke vurderer om innholdet i utdanningen overhode stemmer med det vi vet om virkeligheten? Bildet viser en oversikt over fotens ulike soner. Foto: Oli Scarff / Getty Images
Annonse

Morgenbladets Ingrid Grønli Åm setter fingeren på et viktig problem når hun i artikkelen «Nå kan du bli astrolog med statens velsignelse» (12. mars) viser til at Nokut – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – har godkjent en fagskoleutdanning i astrologi.

Mange satte nok morgenkaffen i halsen da de leste dette, men for undertegnede var det ingen overraskelse. Jeg påpekte lignende problemstillinger i 2012. Den gang satt jeg i opplæringskomiteen i Sør-Trøndelag for Rødt, og hadde blant annet ansvar for de offentlige fagskolene. I et forsøk på å skaffe meg oversikt over også de private, offentlig godkjente tilbudene, oppdaget jeg at Nokut hadde godkjent utdanninger i ulike alternative behandlingsformer som «massasjeterapi» og «soneterapi» (se blant annet Fri tanke 18.6.2012).

Nokuts svar den gangen, var som nå: «Vi har ikke anledning til å underkjenne utdanninger som tilfredsstiller de utdanningsfaglige kravene, blant annet at det er på et nivå over videregående skole og at det er yrkesrettet», sa assisterende avdelingsdirektør i 2012.

I Åms artikkel kommer det frem at Nokut i en revisjon nylig ønsket seg et skjerpet krav til yrkesrelevans, noe som kunne gjort at astrologiutdanningen ble underkjent, men som de ikke fikk.

Det blir likevel et feilspor i det som etter mitt syn burde være hovedpoenget her: Skal staten godkjenne, og gi studielån, til utdanninger som bryter med helt grunnleggende kunnskap om hvordan verden henger sammen – selv om det skulle finnes et marked og noen jobber i det der ute?

Skal staten godkjenne utdanninger som bryter med helt grunnleggende kunnskap om verden?

Ser man på Stortingsproposisjon 47 L (2017–2018), kapittel 2.3, ser men derimot at Nokut også ønsket økte krav til vitenskapelighet, noe som operasjonalisert riktig kunne hjulpet.

For bør et organ virkelig kalles et organ for kvalitet i utdanning, dersom de ikke vurderer om innholdet i utdanningen overhode stemmer med det vi vet om virkeligheten? Er ikke det det mest grunnleggende spørsmål som bør stilles innen utdanningskvalitet?

Men det skal Nokut altså ikke. Det ligger ikke i deres mandat. Om man ser på hva Nokut vurderer, finner man tvert imot at det er ting som «system for kvalitetssikring», ledelse, reglement som informerer om rettigheter og plikter, klageinstans og lignende.

Mye av dette er viktig, men det er dessverre begrenset hva det sier om den faglige kvaliteten i et studium. Nokut er et organ som først og fremst undersøker om de riktige byråkratiske rutinene, og de riktige dokumentene og rapportene er på plass. Nokut undersøker ikke den faktiske kvaliteten.

Vi kan kanskje se på dette fokuset på regler, ledelse og markedstilpasning som et eksempel på konsekvensene av målstyring/new public management/nyliberalisme i offentlig sektor/byråkratisering (velg selv), eller vi kan la være. Realiteten er uansett at vi gir et offentlig godkjentstempel på, og subsidierer studier som har den samme faglige kvaliteten som om vi skulle godkjenne en fagskole innen bilfag som lærer bort at motoren kan repareres ved å dunke på bakluka. Vi bør ikke godkjenne slikt.

Her er det faktisk departementet som må ta grep og endre Nokuts mandat, slik at man i det aller minste kan sjalte ut utdanninger som overhodet ikke forholder seg til virkeligheten. Da lever jeg svært mye bedre med om en utdanning skulle svikte litt i produksjonen av årlige kvalitetsrapporter.


Ronny Kjelsberg

Universitetslektor i fysikk ved NTNU

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»