Kommentar

Jeg tror ikke på en utvidelse av regjeringen, skriver Per Sandberg.

Regjeringsforhandlinger er alltid spennende, jeg vet ikke om dette berører forhandlerne eller journalistene mest. Jeg er imidlertid redd for at velgerne er rimelig avslappet eller likeglad med slike forhandlinger. Resultatet vil uansett ikke utgjøre noen flytting av fjell, politisk. De som følger slike forhandlinger, er nok de som mener, eller frykter, å bli berørt, eksempelvis av nye avgifter. Denne gangen vil regjeringsforhandlinger gå like i etterkant av budsjettforhandlingene i Stortinget, og KrFs alternative statsbudsjett vil garantert bli gjennomanalysert av dagens regjeringspartier. Ser vi på KrFs alternative budsjett, er det ikke mange overraskelser. Men, det kan enkelt analyseres – en uforsvarlig økning av offentlige utgifter, som finansieres med økte skatter og avgifter. Offentlige utgifter må ned, ikke opp. Skatte- og avgiftsøkninger vil virke dramatisk inn på den positive utviklingen man har sett på vekst og sysselsetting. Kommer man frem til enighet om budsjettet, er selvfølgelig muligheten for enighet i regjeringsforhandlingene betydelig styrket.

Så skal altså fire partier meisle sammen et kompromiss. I forkant av forhandlingene har alle fire partier det man kan kalle politiske verksteder, hvor partienes forhandlere og andre relevante deltagere blir «fag/tema eksperter». Man legger strategier, hvor går grensene? Hvor tror man grensene går for de andre partiene? Hva er absolutt, skal man legge inn «ny politikk»?

Jeg er rimelig sikker på at Siv Jensen vil være betydelig skjerpet til disse forhandlingene. Det er uro i betydelige deler av partiet. Så langt er forlik og plattformer blitt akseptert, men ytterligere kompromiss på bekostning av Frps profil og primærpolitikk vil ikke kunne bære gjennom landsstyret og stortingsgruppen. Helt ærlig tror jeg ikke Frp har noe som helst å gi når det vedrører skatter, avgifter, innvandring, bistand, klima/miljø, bompenger eller infrastruktur. Frp har gitt det som er å gi i tidligere forhandlinger og plattformer.

Det er uro i betydelige deler av partiet.

I tidligere forhandlinger har skattediskusjonene hatt som utgangspunkt at skattene skal ned, med KrF vil dette kunne bli et av de store temaene. KrF ønsker, som vist i partiets alternative statsbudsjett, betydelige økte offentlige utgifter, noe som bryter fundamentalt med sittende regjerings mål, og regjeringen har vært tydelig på at skattene skal ytterligere ned.

Vi ser allerede at asyl, innvandring og flyktningpolitikken blir et tema, igjen. Dette var også et av de områdene som fikk mye fokus og ga tøffe forhandlinger da Venstre kom inn. Som sagt, her kan jeg ikke tro at Frp har noe gi, hverken når det gjelder antall kvoteflyktninger eller liberalisering på noen områder. Frp ga det som var helt på grensen på dette området på Jeløya. Og, jeg kan ikke tro at det er rom for reversering av noen av kompromissene fra Jeløya.

Debatten vedrørende abortloven viser med all tydelighet at KrF ikke har noe å hente, Stortinget har vært meget tydelig på at her vil uansett ikke regjeringen få tilslutning. Den saken anser jeg som avsluttet før forhandlingene starter.

Det Frp trenger nå, er nye friske midler til infrastruktur, da er det vel et håp om at eksportveiene våre nå får den prioritet som de fortjener. Dette var også tema på Jeløya, noen formuleringer kom inn i plattformen, men nå er kanskje tiden og muligheten for at disse ekstremt viktige samferdselsårene våre tas tilbake til staten og får høy prioritet.

Men, det man skal huske på, er at de tre regjeringspartiene allerede har en plattform, ‎ fremforhandlet på Jeløya. Denne vil sannsynligvis være utgangspunktet når forhandlingene starter. Det kan altså for de tre regjeringspartiene være rom for «reforhandlinger» når KrF skal tre inn. Her vil vel alle regjeringspartier prøve omkamper. Venstre vil sannsynligvis se at KrF blir en ytterligere stemme i en utvidet regjering for økt innsats på miljø og klima samt liberalisere innvandringspolitikken. KrF vil, ikke overraskende, øke barnetrygden, altså gi mer med en hånd og dra inn litt mer med den andre. Men, kanskje er det disse regjeringsforhandlingene som gir endringer i barnetrygden. Det er kanskje på tide å evaluere hele innretningen på denne trygden? Det er jo meningsløst at barnetrygden skal deles ut og settes på konto for tusenvis av barn, dette skaper iallfall forskjeller, forskjeller på utgangspunktet barn og unge får. Kampen mot barnefattigdom vinnes ikke med å dele ut milliarder til tusenvis av barn som lever i overflod.

Hvis man allikevel skal finansiere noen av de mange ønsker KrF har, vil det alltid være rimelig og riktig at KrF legger noe i potten. Alle partier skal være «misfornøyd» med noe av forhandlingsresultatet. For KrF blir det smertefullt når det handler om bistand, skattelettelser, landbruk, overføringer til kommunene, frivillighet og tax free-systemet.

Men alle slike forhandlinger ender også opp i noen «markeringssaker», jeg vil ikke bli forundret hvis det kommer nye forbud, påbud eller restriksjoner til det beste for mennesket. Eksempelvis advarsler på alkoholholdige drikkevarer, advarsel mot å kjøre bil og advarsel mot å drikke når man er gravid.

Nå tror jeg de fleste avventer budsjettforhandlingene på Stortinget. Resultatet her vil være avgjørende, men jeg tror ikke på en utvidelse av regjeringen, det ender nok opp med KrF som støtteparti.

Mer fra Kommentar